Vamos a la Playa,por favor ?

Salvador, Brasil
Basement Jaxx – Where’s your head at ?

Vi hadde egentlig planlagt aa reise innom Colombia foer Brasil, men naar vi kom tilbake fra Galapagosoeyene fikk Lillepus oeyeinfeksjon for 3. gang, og Ymse hadde aua i magen. Saa fra 15. til 19. juni hang vi bare rundt paa hostellet og forsoekte aa bli friske, samt at vi besoekte den cubanske ambassaden og ordnet oss pvisum. Og bestilte flybilletter til Cuba, trodde vi.
Siden den gang har vi bestilt flybilletter til Cuba to ganger til, og alle gangene (inklusive den foerste) har transaksjonen gaatt til et sted hvor det er varmt og masse flammer. De som mener at man faar kjoept alt man vil med plastikk kan dra til Soer-Amerika og finne ut at slik er ikke verden bygget opp. Sist gang vi saa at transaksjonen ikke gikk gjennom, reserverte vi to billetter som maa kjoepes to dager foer avreise. Saa naa er vi sikret, haaper vi paa.

19. juni floey vi fra Quito til Manaus. Ser ikke saa langt ut paa kartet, men i Soer-Amerika er direkteruter noe som er mer eller mindre ikke-eksisterende. Derfor brukte vi hele dagen paa aa fly fra Quito i Ecuador til Lima i Peru, saa til Sao Paulo soer i Brasil foer vi endelig landet i Manaus i Brasil. Midt i Amazonas, midt paa natten, og heldigvis var det ledig plass paa hostellet vi hadde sett oss ut, og verten snakket engelsk. Portugisisk er nesten uforstaaelig selv naar man kan spansk.Dagen etter kjoepte vi oss billett til elvebaat: 2 dager i en hengekoeye paa Amazonas fra Manaus til Santarém. Vi reiste dagen etter, og fant akkurat plass til hengekoeyene vaare blant de innfoedte. Vi og David fra Colombia var de eneste utlendingene paa baaten, det var veldig saert og ble veldig eksotisk naar vi ikke lenger forsto et fnugg av hva de sa. Vi hadde et par stopp langs veien, men ellers toeffet vi paa floden i en bedagelig fart med vinden i haaret, og klokken 3 om morgenen 23.juni var vi framme i Santarém.

Aa reise med elvebaat er den mest idylliske maaten vi har reist paa. Dagen gaar til aa ta bilder, og slenge rundt i hengekoeyen, og lese bok. Man blir ikke daarlig, for det er ingen boelger. Og siden det er midt ute paa elven er det omtrent ikke mygg, og en frisk bris blaaser vekk det verste av varmen.
Men de sanitaere forholdene kan faa Indiana Jones til aa rynke paa nesen. Det lukter verre enn Roskilde, og du har innestengt varme og fuktighet i tillegg. Og kakkerlakker. Bring your own toiletpaper og vaatservietter. Maten som selges om bord er lunsj og middag, og det er: kylling, ris, pasta, boenner og en kjip salat. Og er ikke aa anbefale aa spise om du lett blir daarlig av litt luguber mat. Vil du ikke ha, maa du ta med din egen mat – det gjorde vi. 2 dager med hvitt broed, musli, epler og bananer som var veldig beske i smaken. David saa veldig rart paa oss naar vi spiste sistnevnte. ‘Don’t you cook them ?’, spurte han. ‘No, why should we do that ?’, spurte vi. Og da fikk vi vite at ikke alle bananer skal spises raa, og at de heter ulike ting. Platanó, som vi spiste, var store og harde og ble spist kokt eller stekt. Bare dyr (og vi) spiste de raa. Bananer var mindre og de spiste man raa. Jassaa ja.

I Santarém fant vi et billig hostell uten aircondition. Klarte etterhvert aa finne noe som liknet frokost ogsaa, og bestilte oss flybilletter til Belém – byen som ligger ved munningen til Amazonas. 3 dager til med elvebaat fristet ikke, mest fordi det ikke var noen maate aa sikre sekkene vaare paa ombord. Kjoepte ogsaa flybillett fra Salvador til Rio de Janeiro – det er like dyrt aa ta buss i dette landet som aa fly. Saa da flyr man.

Dagen etter var Lillepus absolutt ikke i form. Og tivoliet, varmen og fuktigheten nevnt i forrige post gjorde ikke akkurat ting bedre. Vi brukte dagene i Santarém til aa gjoere saa lite som mulig – det var jo saa varmt. Dessuten var det helt aerlig ikke noe mye aa finne paa heller, og Lillepus trengte noen dager paa aa komme seg i form. 27. juni reiste vi med forsinket nattfly til Belém.

Belém var en stoerre by enn Santarém, men ellers var de ubehagelig like. Ingen restauranter som er aapne, ingen steder aa spise frokost enn paa gatekiosker (som man ikke gjoer med mindre man vil faa matforgiftning), det samme tivoliet bare enda stoerre. Glem aa finne supermarked. Hvis du spoer blir du pekt i retning av elkjoep-liknende forretninger. Vi forstaar ikke hvorfor, for naar vi finner en matvarebutikk staar det klart og tydelig ‘supermercado’ paa skiltet. Veldig rart.
Etter en frokost bestaaende av bananer og epler og 3 timer med komasoevn, reiste vi til busstasjonen for aa kjoepe billetter til Salvador. Aa fly dit innebaer 2-3 flybytter, og det var vi virkelig ikke interessert i. Men selvfoelgelig, med all flaksen vi hadde hatt i det siste (sykdom, forsinkelser, flybillett til Cuba mas) saa var det ikke ledig plass paa en buss til Salvador foer om 3 dager. Og reisen i seg selv tar 2 dager. Vi hadde ikke planlagt aa bo 3 dager i Belém, vi skulle bare til Belém for aa komme oss til Salvador. Og aa ankomme Salvador 5 dager senere var uaktuelt. Dermed reiste vi til flyplassen og fant billetter til Salvador dagen etter, som egentlig var altfor dyre. Men hadde vi noe valg hvis vi ville fylle de dagene vi hadde igjen av reisen vaar med det vi hadde planlagt ? Eh.nei.

Saa dagen etter at vi hadde kommet til Belém, reiste vi videre. Flyet gikk paa ettermiddagen, saa vi tok en tur innom en zoologisk hage for aa se paa dyrene i Amazonasjungelen – vi fikk ikke tid til jungeltur. Pantere, masse skilpadder, kameleoner, krokodiller, dovendyr (!), spidermonkeys og masse tropiske fugler (arapapegoeyen blant annet) og et veldig fint og avkjoelende museum :) Saa dro vi til flyplassen, hvor flyet selvfoelgelig var forsinket. Men vi rakk vaar connection til Salvador, vi rakk bare ikke aa spise. Rundt midnatt landet vi i Salvador; ‘Known as the African soul of Brazil’, ‘hottest in terms of culture’, byen som ikke engang gidder finne unnskyldninger for aa feste.
Og det var kjempefest. Noe religiongreier som soerget for at gatene var like stappfulle som i Norge paa 17.mai, men der slutter ogsaa likheten. Det var scener med ulike konserter paa hvert hjoerne, og folk danset samba paa de ujevne brosteinene og unngikk saavidt dammene laget av vann, oel og urin. Det var oel og mennesker overalt, og vi foelte oss veldig utilpass med aa skulle gaa gjennom lurvelevenet alene med sekkene vaare, til et sted vi ikke helt visste hvor var. Taxien kunne nemlig ikke kjoere oss helt fram fordi gatene var stengt. Vi gikk ut av bilen, og to minutter senere hadde vi to unge, fulle menn som forsoekte aa snakke til oss, som vi gjorde vaart beste i aa ignorere. Taxisjaafoeren gjorde kort prosess og bestemte seg for aa foelge oss til hostellet vaart. Takk <3

29. juni var foerste dag i Salvador, og naa skulle vi fikse Cubabillettene. Frokost, dusj, reservarsjoner i vesken – og foerste turistkontor kunne fortelle oss at 1) alt slikt var stengt i dag siden det var soendag og 2) flyselskapet vaart hadde ikke kontorer i Salvador. Jassaa ja.  Saa vi dro og saa paa San Fransiscokirken istedet (den var saa overdaadig at det var kvalmt), og paa moderne kunstmuseum. Der hadde de kino, og vi saa ‘My blueberry nights’ av Kar Wai Wong. Vi dro ikke paa stranden fordi det begynte aa regne og skye over midt paa dagen. Neste dag, tenkte vi.
Men neste dag var helt lik. Saa vi brukte hele dagen paa det stoerste kjoepesenteret i Salvador. Lillepus fant seg endelig et par nye bukser – vi har lett siden Argentina. Ymse fant seg ny bikini – den som var med hjemmefra var utslitt etter 4 aars bruk. Kvelden ble avsluttet med altfor mye popcorn og ‘Sex&theCity – the movie’. Neste dag planla vi aa dra paa stranden.
Men neste dag var helt likt som den forrige. En rask vaermeldingsjekk fortalte oss at det skulle vaere slik under hele oppholdet vaart i Salvador, mens det i Rio de Janeiro var nydelig vaer. Saa vi reiste til flyplassen med buss (1 time) for aa faa byttet billettene vaare til en tidligere flight enn 5. juli. Men det var selvfoelgelig saa dyrt at det ikke kom paa tale. Typisk. Senere paa kvelden gikk vi ut for aa spise og see paa nattelivet, og det var fint helt til medaljongen Ymse fikk av Ole til reisen, som hun har brukt hele tiden, ble revet av henne mens Ymse&Lillepus sto og saa paa danseshow. Artig. Typisk. Det staar i Lonely Planet at om man skal bli fratatt noe i Brasil saa er Salvador det mest sannsynlige stedet. Saa Ymse kan krysse av for det, og haaper at hun faar lov aa ha tingene sine i fred fra naa av.

Det var fest i Salvador da vi kom, og 2. juli var det skikkelig fest igjen: uavhengighetsdagen til distriktet byen ligger i. Det var tog med korps, trommer, dansere, kommunistflagg, kors, glitter, hoeye heler, korte skjoert og de fantastiske folkedraktene de bruker her nede. De danset samba og capoeira i gatene som aldri foer, og alle saa ut til aa kose seg skikkelig. Det gjorde vi ogsaa, og det foeltes som vi fikk feiret litt 17.mai paa etterskudd naar vi hadde korps og slik rundt oss.

I dag er det 4. juli, i morgen flyr vi endelig til Rio de Janeiro. Salvador er en fin by, men aa vaere her en uke naar stranden er utelukket blir for lenge. Og byen er full av farger og liv og lyd, noe som blir litt slitsomt for to backpackere som har krasjet i veggen jevnlig de to siste ukene. Det er ikke bare morsomt, idyllisk, enkelt og spennende aa reise. Noen ganger er det et slit ogsaa. Vi er klare for stranden, vi er klare for aa slappe litt av fra alle inntrykkene foer vi begir oss ut paa det som er igjen: Rio de Janeiro og Cuba.

Fra verdens ende til Chile

Pucón, Chile
Arctic Monkeys – Still Take You Home

Den siste tiden har vi tilbragt i Patagonia, Argentinas villmarksregion. Hvilket betyr: lange avstander, daarlig busstilbud, mindre tilgang til internett – og mye aa se. Derfor har ikke Ymse funnet tid til aa oppdatere foer nuh. Hvilket betyr at det er tid for en ny liste ! :)

Ushuaia
Verdens soerligste by, og utrolig soet. Fantastiske utendoersaktiviteter og sjokoladebutikker overalt. Selve bykjernen minnet om Vadsoe, der min bestefar bor. Bussturen dit var slitsom: etter aa ha ventet paa den i 27 timer i Rio Gallegos var den forsinket – saa var den overbooket. Og for aa komme ned til Ushuaia maa du kjoere gjennom Chile for de har selvfoelgelig en flekk med jord der. Hvilket betyr: 4 grenseposter fordi man maa inn og ut av Chile&Argentina – 4 ganger ut og inn av bussen. Det er ikke saa moro naar man ikke har sovet paa over et doegn. Og inn&ut av bussen to ganger til fordi man maa ta ferje for aa komme til oeyen ‘Tierra del Fuego’ (Ildlandet) hvor Ushuaia ligger. Tierra del Fuego er ogsaa en nasjonalpark, og jeg lurer paa om Tolkien og Peter Jackson har vaert der. Ringenes Herre kunne ha blitt spilt inn der nede <3
I Ushuaia dro vi paa fjellklatring. Ymse har klatret sitt foerste fjell og fikk en fantastisk utsikt som beloenning. Lillepus traadde til med karameller og psykisk stoette oppover fjellsiden. Ymse maa begynne aa trene fast naar hun kommer hjem.
Vi dro ikke til Antarktis. Ymse hadde ikke raad. Saa Fridtjof: Naar vi skal jorda rundt skal vi dit. Basta.

El Calafate
Fra Ushuaia dro vi til El Calafate. For aa se paa en voksende isbre: Perito Moreno. Lillepus dro paa isbrevandring, Ymse tok bussen opp til utsiktstedet og lo av de japanske turistene. Og vi koste oss begge to. Paa bussen dit ble vi kjent med Manuel fra Portugal, han har gitt Ymse masse tips om steder aa besoeke i Portugal. Roadtrip i Europa anyone?
El Calafate var nydelig by, om enn full av turister. Slik blir det naar det er en stor naturattraksjon tilstede. Sinnsykt stilig aa hoere lyden av is som flytter paa seg og se det turkise vannet med isfjell. Ymse fikk ogsaa litt problemer med kredittkortet sitt, men det ordnet seg. Mobildekningen var ogsaa rimelig forferdelig, og hostellet vi bodde paa burde bli stengt paa grunn av daarlig service. Type: de har sjelden tid til aa hjelpe deg, de nikker og later som de forstaar engelsk, og klarte aa forhindre Lillepus og hennes kjaere i aa faa snakket med hverandre – de glemte faktisk at beskjeder var lagt igjen til Lillepus. Py paa dem ogsaa tenker vi ikke mere paa det.

Bariloche
Paaskeaften ble tilbragt paa buss fra El Calafate til Bariloche. 29 timer med to bussbytter. Vi dro klokken fire paa natten, og var fremme rundt 12 dagen etter. Kjedelig busstur, med elendige, piratkopierte og spanskdubbede filmer som underholdning.
I Bariloche spiste vi ute med to svenske jenter som vi hadde moett i El Calafate. Vi kom akkurat tidsnok til happy hour og kunne derfor nyte en Margarita Patagonia (bringebaer og ikke sitron) til hyggelige….8 NOK. :) Foer det hadde vi klart aa ramle inn i en isbutikk. Kanelis. Det er tingen dere <3 Bariloche er Argentinas paaskeby, med sjokoladebutikker paa raad etter hverandre, og en byggestil fra sveits. Vi drakk ekte, varm sjokolade. <3
Dagen etter dro vi paa sykkeltur. Hei hvor det gaar med friluftsliv plutselig. Finfin tur, med et herlig utkikspunkt og en paafoelgende nedoverbakke hvor man hadde slaatt seg fordervet om man hadde forsoekt aa braabremse. Hjelm var paabudt, og ingen av oss falt. Lillepus mistet bare balansen, men ungikk aa trille ned naar hun skulle bli tatt bilde av paa utkikkspunktet.
Vi fant ogsaa en Victor fra Nederland og tok han med paa fjelltur. Frey het punktet vi naadde, 1800 meter over havet, og Ymse tenkte paa norsk sjokolade omtrent hele veien. Tiden ble litt knapp, den siste timen paa vei hjem vandret vi i nesten totalt moerke. Fint med lysende digitalkamera og mobil med lommelykt da. Nydelig stjernehimmel – her nede kan man se melkeveien veldig klart. Og litt rart aa gaa gjennom en skog fullt av store, graa og sorte doede traer etter en brann som maa ha vaert for et par aar siden. Merkelig stemning.
Victor fra Nederland hadde lakris, Andrea har et moment hun kommer til aa leve lenge paa. Ymse er sinna paa den ene skoen, for den gir henne vannblemme paa helen hver gang hun er paa lang gaatur. Det er skoen det er noe galt med, ikke foten.

Og det var Argentina. I gaar dro vi fra Bariloche til Pucòn, Chile. Naa skal vi vaere i Chile hvertfall et par uker foer vi reiser inn i Argentina, til Mendoza. Ole: Du hadde elsket Patagonia – det er laget for tur/friluft/fjellklatrende mennesker.

Chile har gitt et herlig foersteinntrykk i form av at frokost er dagens viktigste maaltid: Ymse startet dagen med grovt broed (hva skjer?), smoer, honning, scrambled eggs og te. Lillepus startet dagen med pannekaker i youghurt med varm frukt (what?). I Argentina bestaar frokost av hvitt kjipt broed med oversukret syltetoey sammen med en kopp varm melk med litt kaffe i. Pucón er en nydelig soet liten by, med en aktiv vulkan som nabo. Den skal vi klatre opp i morgen, og ake ned deler av den :) Ymse er spent, for turistinformasjonen sa det ikke var en hard tur, mens turselskapet sa det var en litt hard tur. Men som ekte norsk statsborger er hun foedt med en stahet naar det gjelder aa fullfoere ting – saa det gaar nok bra.

Vi har vaert borte i litt over 2 maaneder, og vi foeler at vi har opplevd saa mye at det umulig kan gaa ann aa putte det inn i det lille overnevnte tidsrom. Hvertfall ikke naar vi tenker paa at vi har vaert paa farten kun de to siste ukene. Det er garantert noe jeg har glemt aa skrive om naa, og noe har jeg utelatt. Naar det gaar saa lang tid mellom oppdateringer er det highlightsene som kommer i fokus. Kos dere med de siste bilder, og haaper dere hadde en finfin paaskeferie alle sammen :)

Ymse sine bilder
Lillepus sine bilder

‘Che, ¿que pasa?’

Buenos Aires, Argentina
Depeche Mode – Personal Jesus

I helgen har vi besoekt Rosario, Ernesto ‘Che’ Guevara sitt foerste bosted. Ymse var veldig fornoeyd med aa staa utenfor doeren til leilighetskomplekset han bodde i. Naa bor noen annen i leiligheten ‘hans’. Vi tok toget til, en bumpy ride ut av proporsjoner. Hverken Ymse eller Lillepus har noen gang erfart seter med saa effektiv sprinfjaereffekt som dette toget hadde. Vi hoppet ikke setene, vi bouncet, nesten som paa trampoline bare mykere. I Rosario var det daarlig vaer, men Ymse og Lillepus tok en sightseeingtur for det, og tok med seg Rodriguo/Roudrigo (vet ikke hvordan han stavet navnet sitt) som var ute paa tur alene. Han bodde paa samme hostell som oss, et hostell som gikk ut paa aa feste natta lang og sove eller halvsove foran tv’n om dagen. Det passet ikke oss saa bra, saa det ble lite soevn – spesielt naar et hockeylag paa rundt et dusin jenter inntok hostellet. Tror ikke det var ishockey. Men Rosario var fint selv om regnet satte en demper paa det. Vi hadde tenkt oss paa stranden, men noeyde oss med aa se paa den. Det er nok av andre strender i Soer-Amerika :) Vi tok buss hjem – Ymse syns det var mer behagelig (mindre bouncing og mulighet for aa ta ned ryggen paa setet) men det ble litt kaldt. De er overivrige paa airconditioneringen her. Type at vi sitter paa bussen med fleecegensere paa.

Ymse har klart aa paadra seg den heftigste forkjoelelsen hun kan huske paa lenge. Med feber, hodepine, vondt i ryggen og hele pakka. Det satte jo ogsaa en liten demper paa Rosario, og dagen vi kom hjem ble tilbragt i sengen. I dag, en dag senere, er formen betraktelig bedre, men Ymse&Lillepus er enige i at Ymse holder seg rolig minst en dag til. Saa faar vi bare haape at Lillepus ikke er blitt smittet.

Vi har vaert paa mer sightseeing i Buenos Aires, foer vi dro til Rosario. Vi har vaert paa Malba, superfancy museum med latinamerikansk kunst. Lillepus dro med seg Sanne paa Bodies utstillingen – den som reiser verden rundt med doede mennesker paa utstilling. Ymse foelte det ble litt for heftig – saa hun dro paa Holocaustmuseumet istedet. Litt rart at de har et her nede, men lassevis med joeder utvandret til Argentina foer andre verdenskrig, og laget til og med egne byer her. For ikke aa glemme den tilknytning Soer-Amerika har til alle nazistene som roemte hit. Mye tyder paa at de fleste ble hjulpet inn i landet av regjeringene. Det var ganske stilig aa se det falske passet til Adolf Eichmann, gitt til han av Roede Kors og stemplet av den Argentinske regjeringen.
Ogsaa har vi vaert i La Boca, den tidligere havnedelen av Buenos Aires hvor alt kom inn – derav navnet La Boca som betyr ‘munnen’. Slikt holder de jo ikke paa med lenger naa naar man har fly og trenger stoerre havnet etc, saa i dag er La Boca kjent som den mest fargerike delen av Buenos Aires, men ogsaa en av de fattigste hvis man ser bort fra shantytownsene langs jernbanelinja. De fargerike husene er bygget av det man hadde for haanden, som oftest boelgeblikk. Og for at det ikke skulle se saa stygt ut, malte de dem i sterke farger. Ganske stilig. Og veldig turistinfisert, det var vanskelig aa faa gaa i fred. Og vi spiste lunsj paa en restaurant hvor det satt en norsk familie. Saert. Men de saa mer lost ut enn oss :) *fnis*
Vi har ogsaa tuslet oss en tur langs dikene i Buenos Aires, et stenkast unna et braakende sentrum, men likevel utrolig rolig og fredelig. Turistsenter det ogsaa, med de beste hotellene linet opp paa den ene kanten (deriblant Hilton), og ganske dyre restauranter paa den andre siden. Og japanere. De var tydelig fascinert av oss, for vi maatte sta ved siden av en av de mens en annen filmet. Saa Hans, der borte i Japan – ser du oss paa storskjerm saa vet du hva som har hendt.

Vi har hatt en misforstaaelse med Coined. Mens Ymse laa og sov ringte Lillepus til Coined for aa spoerre hvilken dato vi skulle flytte ut. Og fikk beskjed om at vi skulle vaere sjekket ut paa loerdag, fordi Coined opererer med innsjekk soendag og utsjekk loerdag. Men vi kom jo paa en onsdag. Og har betalt for hele 6 uker, ikke fem og en halv. Mye frem og tilbake, og det endte med at Lillepus ringte vaar kontakt i X-plore – den norske organisasonen vi booket gjennom – og forklarte. For ingen hadde fortalt oss at det var slik, og X-plore har tydeligvis nylig faatt beskjed om det, da de har oppdatert sidene sine om det. Og heldigvis ordnet X-plore det, de tok det paa sin kappe – vi flytter ut foerstkommende torsdag morgen, som planlagt :) *puh*

De siste dagene i Buenos Aires skal brukes til aa handle bussbilletter til Mar del Plata, vi har tenkt oss til en argentinsk ranch i naerheten der. Vi skal pakke, faa med oss det siste som absolutt maa ses, og vi skal ta farvel med barna paa barnehjemmet. Og Ymse skal bli frisk, og Lillepus skal holde seg frisk.

Se Lillepus sine bilder fra Cordoba og Rosario her.
Ymse sine bilder kommer naar hun har overskudd til aa laste dem opp. Naa skal det soves litt.