Ut aa leke Darwin

Santarém, Brasil
Bonde do Role – Melo do Tabaco

Vi er i Santarém. Mer eller mindre midt i Amazonas. Varmegradene holder seg alltid over 30 og luftfuktigheten naermer seg noe som kjenner som 100%. Hadde det vaert 100% hadde det nesten vaert bedre. Skyene paa himmelen har for flere aarhundrer siden gitt opp aa skygge for solen, men bare lar den slippe gjennom. Det kjennes som om vi puster ut damp, og som om vannet vi heller i oss renner ut gjennom porene vaare like fort. Vi soeker mot vasken og dusjen for aa kjoele oss ned – de har bare kaldt vann. Og godt er det, for det er selvplaging paa aa ta skrittet inn i noe som er noen grader varmere enn det lufta er. Men vannet som skal vaere kaldt er ikke kaldt. Vi kaster det i ansiktet og det har omtrent samme temperatur som lufta. I dusjen er det bedre, men det gaar ikke an aa staa i dusjen hele dagen. Man maa ut, man maa spise, sove, drikke, fikse ting. Saa man maa ut av det eneste kjoelige man kan finne bortsett fra airconditionerte butikker som jo er vaar andre redning her nede. Og 3 minutter etter at vi er ute av dusjen eller butikken er vi overkokte. Svetten renner naar vi ligger stille i sengen under myggnettingen for aa faa sove. Det er ingen vind. INGEN. Viftene paa rommene vaare er den eneste redningen vi har.
Men vi faar heller ikke sove, for det er for varmt. Og klokken 7 braker tivoliet loes. Musikk som minner om danseband, folklore eller trance stroemmer ut av butikkenes hoeytalere mens dracula og alle broedrene hans roper tilbud ut av mikrofoner eller hoeytalere som er plassert paa alt som kan bevege seg: biler, motorsykler, sykler. Kun avbrutt av musikken. Vi skjoenner fint lite, for i Brasil snakker de portugisisk og det hoeres ut som en blanding av spansk og tysk. Alle forsoeker aa overdoeve hverandre, og man kommer til et punkt hvor det foeles som om de staar ved siden av sengen din og roper. Ute triller folk avgaarde paa kokosmelk- og kakevogner, mens vi kjemper oss ut av myggnettingen som for lengst kjennes ut som et fengsel.
I natt reiser vi fra Santarém til Belém, for aa komme oss ut til kysten.
Ymse kunne aldri, ALDRI bodd i Amzonasjungelen.

Galapagosoeyene
Fra 2. til 14. juni var vi paa Galapagosoeyene, og de foerste oeglene fant vi mens vi lette etter et sted aa bo i Puerto Ayora paa Santa Cruz. Den kravlet rundt paa fortauet, og pelikanene sto paa geledd rundt fisketorget og ventet paa restene. Temperaturen var herlig tropisk, med frisk sjoebris og en usjenert sol.  Flipflops (fleepop ifoelge vaar cruisebaatturguide) og skjoert ble gravd frem fra sekken.
Vi skulle ikke paa baatur foer 7. juni, og Lillepus ville ta dykkerlappen. Vi fant en samme dag som vi kom, og de neste dagene gikk slag i slag med dykkefilmer, dykkelaerebok og masse dykking. Ymse var med for aa holde oversikt, ta bilder, og oppdage at hun faktisk ble sjoesyk.  Vi rakk ogsaa en tur paa Bahia Tortuga (Skilpaddestranden), en strand med herlige store boelger og masse sand. Rene idyllen <3
Og 6. juni hadde Lillepus en laaaaaaaaaaang eksamen, som hun besto med glans, og vips! Lillepus er naa i besittelse av dykkerlappen og kan dykke ned til 18 meter :)

Dagen etter ble vi tatt med ut til baaten vaar. En seilbaat, men de brukte ikke seilene enda. De skulle kanskje gjoere det naar det ble hoeysesong. Og fra da av hadde vi 8 dager paa baat, hvor vi kun var i land for aa titte paa dyreliv. Vi var sjoesyke, maten var litt kjedelig – frokosten var best, boelgene var saa heftige at flasker i baren falt ned og knustes 2 netter paa rad. Ymse og Lillepus hadde faatt lugar i baugen og mistet tyngdekraften naar boelgene loeftet baaten opp. Vi trodde vi skulle falle ut av sengene, men det gjorde vi ikke.
De foerste 4 dagene hadde vi selskap av 13 doeve amerikanere i 50aarsalderen,og en tolk, utrolig hyggelige og sjarmerende vesener som alltid var glade og alltid klare for en oel. Paa var alder var det et soeskenpar fra Texas og et kjaerestepar fra England og Australia. Sistnevnte var alltid gretne og froes oss ut – ville bare snakke med de fra Texas. Etter 4 dager hoppet amerikanerne og kjaeresteparet av, og ble erstattet av ymse vesener, blant annet Bente fra Norge som jobbet i sjokoladefabrikk (gjett om vi var overassket, og litt skuffet over at hun ikke hadde noe sjokolade med), og to svenske jenter som var helt herlige aa vaere med. Soeskenparet fra Texas var med oss paa hele reisen, men de ble gretne etter 4 dager og holdt seg for seg selv.

Turen var fantastisk. Vi har sett saa utrolig mye dyreliv, vaert saa usannsynlig naerme det, aldri vaert redde, dyrelivet har aldri vaert redd heller. Laert saa utrolig mye ! Det startet med gigantiske landskilpadder, og vi avsluttet med landiguanaer, gule og sorte i huden og overasskende kjappe i gangen. Smaa drager, Ymse kunne gjerne tatt med en. Hver eneste dag var vi paa minst to turer, og hver eneste dag snorklet vi minst en gang – som oftest to. Vi har sett ´the bluefooted boobies´sin lille seiersdans naar han har klart aa faa seg dame, parringsleken til albatrossene og eggene som har blitt forlatt fordi de er oedelagte, smaaoeglene sine push-ups for aa vise hvem som er sjefen. Vi har snorklet med en sjoeloeve, og slitt med aa komme oss rundt en annen som hadde lagt seg midt paa stien og absolutt ikke ville flytte seg. Under vann med munnen halvfull av saltvann har vi sett havskilpadder, galapagospingviner, skater, haier og utrolig mye tropisk fisk. Oppe paa land igjen har vi blitt toerket av solen mens allerede roede krabber kravler rundt paa de sorte lavastenene.  Vi var og  gikk paa deler av en oey som ikke var mer enn 120 aar gammel !
Sammen med marineiguanaene stirret lot vi oss varme av kveldstraalene fra solen, og Lillepus skulle sikkert hatt 4GB ekstra til kameraet sitt. Vi har sett flamingoene, og forsoekt aa gaa slik de gjoer. Kjeftet paa en idiot som ikke hadde faatt med seg at han ikke skulle tusle rundt oeverst paa stranden der det var fordypninger – der laa det smaa skilpaddeunger og ventet paa aa bli klekket, eller kanskje de allerede var klekket og ventet paa natten saa de kunne snike seg ut i havet.
´The Mighty Fregatbird´ har holdt oss med selskap mellom oeyene iblant, sittet hoeyt over oss paa tauene, mens vi har ligget paa dekk og solbadet og fnist. En kveld klarte vi aa finne ´Die Hard 4´ paa engelsk blant alle de piratkopierte filmene, og koste oss med harry replikker og te.  En kveld maatte Lillepus forsoeke 4 ganger foer hun kom seg inn doeren til lugaren vaar – hver gang hun aapnet doeren ble hun kastet tilbake som foelge av boelgene som traff baaten.  Vi foelte oss  trygge, det var redningsvester i lugaren vaar, pluss to stappfulle poser paa dekk. Og to baater (med alarm i tilfelle stjeling) + slike oppblaasbare hus. Fin baat, herlig crew som ga Lillepus en marinert blekksprutarm i bytte for sjokoladen hennes. De spilte fotball siste dagen og ville ha oss med, men de hvite, myke foettene vaare klarte ikke den brennende varmen fra sanden. Vi duppet i vannskorpen istedenfor, og Ymse fikk testet ut hvor vondt det faktisk er aa faa oeynene fulle av saltvann.
Siste dagen gikk litt skeis. Vi hadde faatt en for tidlig flyavgang og fikk derfor ikke med oss ´Charles Darwin Research Center´ med skilpaddeunger, skilpaddevoksne og landskilpadden ´Lonesome George´ – den siste av sin art. Naar de lette paa oeya han kommer fra, fant de bare han. Stakar <3

Men kjaere vene. Et lite skaar i gleden er vel vanlig. Galapagosoeyene var ren idyll, og vi har sett saa mye mer enn det Ymse forteller her – bare vent til vi kommer hjem !
De siste ukene av reisen vaar skal vi tilbringe i Brasil og paa Cuba. De neste dagene skal vi bruke paa aa komme oss ut til kysten, enten direkte til Salvador, eller innom São Luis foerst. 5. juli flyr vi fra Salvador til Rio de Janeiro – det er like dyrt aa ta buss som aa fly i Brasil. 14. juli setter vi kursen for Cuba, 22. juli setter vi oss paa flyet som skal ta oss tilbake til Europa, og Norge. 23. juli skal vi lande paa Gardermoen.

On top of things :)

Buenos Aires, Argentina
The Cardigans – Lovefool

Foerst nyheter som ikke er fra Argentina: I dag kom endelig lillebaby til mitt kjaere vennepar i Bergen til verden ! <3 Over to uker over tiden, men det samme var jeg saa det gaar sikkert bra! =D Jeg er saa glad paa foreldrenes vegne, og jeg er saa glad for at jeg er blitt toeysetante. Jeg vil kjoepe babyhavaianas (den originale flip-flopen) til han, men vi faar naa se – det kostet meg ca. 70 kroner aa sende bursdagsgaven til min yngste lillesoester i posten. Hun fyller 10 aar 6. februar og gleder seg saa! Det blir stor stas tenker jeg, da hun har tenkt paa hva som skal spises, drikkes og hva som skal vaere tema (veldig viktig) siden i hoest <3 :)

Hurra for lillebaby og for lillesoester<3

Meanwhile, in Buenos Aires
Lillepus&Ymse fant ut at de skulle forsoeke aa lage risengrynsgroet til sine medstudenter forrige fredag. I mangel av ekte risengryn ble det risottoris, i mangel av ekte H-melk fant vi noe annen saer melk. De har jo minst 20 ulike typer melk i dette landet, alle med en holdbarhet paa flere maaneder. Creepy. Og kanelen smakte kanel og noe soett. Alt skal vaere soett i det landet her xP ALT. De hadde heller ikke moerke rosiner, bare lysebrune (vi har nemlig rosiner i groeten og, vi). I mangel paa spekeskinke ble det parmaskinke, og det ble broed med noe froe paa istedet for flatbroed. Og roed saft fant vi ikke, det naermeste vi kom var grapefruktiste. Det hele smakte noe annerledes, men essensen var den samme – foeler vi :)

Den britiske damen er flyttet ut, og inn har en jente fra Sverige kommet. Hun er paa samme alder som oss, og vi driver og drar henne med ut paa café og middag hver dag. Hun er kjempekoselig, og mye bedre i spansk enn oss – for hun har studert det i noen aar. Spansken vaar forbedrer seg hver dag, Ymse har for oeyeblikket en ny laerer som lesper spansk. Saann som man parodierer spanjoler. Fnis.

Sist gang jeg snakket om heoyde saa glemte jeg aa fortelle at det i Lonely Planetboken min staar at man maa passe seg for lavthengende ting. Det maa man, til og med jeg maa det iblant – med mindre jeg vil gaa rett inn i en markise eller kraesje i dinglende pynteting. Jeg er saa glad for at jeg er 164, og ikke 185 som enkelte av vennene mine. Dere hadde hatt et stort problem her :) Type boeye seg for aa komme inn tbanedoeren for aa nevne noe. *fnis*

Vi har naa klart aa ta alt som finnes av kollektivtransport i Buenos Aires, og har dermed conquerd the city. HAH! Vi klarer til og med aa sove litt paa toget uten aa misse stasjonen vaar, saa flinke er vi. Paa onsdag og fredag skal vi bevege oss ut paa byen med Coined, og ta taxi hjem. Og vi planlegger en tur til Uruguay til helgen =D

Norge er et kjempesaert land. Vi forteller litt til laerere og studenter, og de syns det er saa saert med matpakke, samer, vikinger, skarre-r og rulle-r, ae, oe og aa, sinnsykt mange kuldegrader, tidlig middag, dyr mat og to skriftspraak. Ymse maatte ut med hele historien til hvorfor vi har to skriftspraak (svartedauden, danmarkunionen, Aasen og saa videre), og laereren (ikke han nye) syns det var utrolig rart, og enda mere rart at vi maatte kunne begge, og enda litt rarere at de var saa like at vi kunne forstaa dem om hverandre. Fine, fine Norge <3

Til sist, vertsmoren og leiligheten vi bor i. Forrige uke kom det plutselig 5 hunder til (hun har 3 hunder og 2 katter fra foer). Vi skjoente fint lite: hadde hun kjoept dem, skulle hun passe paa dem for noen som skulle paa ferie? 10 dyr i en vanlig leilighet er…heftig. Selv om de bare faar lov aa vaere paa hennes store veranda og paa kjoekkenet (aesj). Heldigvis – saa skulle hun bare selge dem/gi dem bort. Graciela kjenner en oppdretter, naar oppdretteren ikke har bruk for hundene kontakter han Graciela, som finner fine nye hjem til dem. Hun er et utrolig empatisk menneske, men samtidig kjempesaer. Hun har hatt mellom 8 og 10 pynteoperasjoner (puppene deriblant, hun er 54 og de strutter for egen maskin), hun bleker haaret, bruker masse sort maskara, og spiser bare salat, kapteinkjekslignende kjeks, gelé, rett-i-koppen diettsuppe…og det er egentlig hva vi vet at hun spiser. Hun er paa konstant diett, og det vi faar til frokost er diettbroed, diettmarmelade etc etc. Hun er en typisk porteños – betegnelsen paa mennesker som bor i Buenos Aires. Ved foreste moete kan de virke usannsynlig selvopptatte, overfladiske og nedlatende, men naar du laerer dem aa kjenne finner du at at de faktisk er ganske greie aa ha med aa gjoere, om enn saere.
Hvis Graciela ikke hadde vaert saa herlig som hun er, hadde vi nok ikke orket bo her. Med 5 dyr er det alltid litt skittent overalt. Kranen lekker, dusjhodet er litt halvhvitt av klor, bilalarmene er overfoelsomme og uler hvis noen saavidt er borti bilen, det lukter ubehagelig paa kjoekkenet (paa grunn av dyrene), vi dobbeltsjekker alltid bestikk, kopper og tallerkner (her rengjoer man med svamp – ingen oppvaskboerste her nei!), vi gjoer leksene paa stua i mangel av pulter paa rommet (vi har en kommode full av helgener og parfymeflasker istedet), og hundene tigger mat (de faar ikke noe). Saa dere som sitter og surver over et kollektiv – ikke gjoer det :)

Og ikke bli urolige, vi trives og er flinke med antibacen ;)

Om en halvtime maa vi finne ut hvor vi skal spise, ikke hva. Det er som i Haikerens Guide til Galaksen. Vi er over ‘hva’ stadiet, og er kommet til det essensielle: ‘hvor’. :) Mulig vi kommer til aa bli bortskjemte. Men foerst lekser.

Tiden gaar utrolig fort. Vi har vaert i Buenos Aires i 2 uker allerede.