Ut aa leke Darwin

Santarém, Brasil
Bonde do Role – Melo do Tabaco

Vi er i Santarém. Mer eller mindre midt i Amazonas. Varmegradene holder seg alltid over 30 og luftfuktigheten naermer seg noe som kjenner som 100%. Hadde det vaert 100% hadde det nesten vaert bedre. Skyene paa himmelen har for flere aarhundrer siden gitt opp aa skygge for solen, men bare lar den slippe gjennom. Det kjennes som om vi puster ut damp, og som om vannet vi heller i oss renner ut gjennom porene vaare like fort. Vi soeker mot vasken og dusjen for aa kjoele oss ned – de har bare kaldt vann. Og godt er det, for det er selvplaging paa aa ta skrittet inn i noe som er noen grader varmere enn det lufta er. Men vannet som skal vaere kaldt er ikke kaldt. Vi kaster det i ansiktet og det har omtrent samme temperatur som lufta. I dusjen er det bedre, men det gaar ikke an aa staa i dusjen hele dagen. Man maa ut, man maa spise, sove, drikke, fikse ting. Saa man maa ut av det eneste kjoelige man kan finne bortsett fra airconditionerte butikker som jo er vaar andre redning her nede. Og 3 minutter etter at vi er ute av dusjen eller butikken er vi overkokte. Svetten renner naar vi ligger stille i sengen under myggnettingen for aa faa sove. Det er ingen vind. INGEN. Viftene paa rommene vaare er den eneste redningen vi har.
Men vi faar heller ikke sove, for det er for varmt. Og klokken 7 braker tivoliet loes. Musikk som minner om danseband, folklore eller trance stroemmer ut av butikkenes hoeytalere mens dracula og alle broedrene hans roper tilbud ut av mikrofoner eller hoeytalere som er plassert paa alt som kan bevege seg: biler, motorsykler, sykler. Kun avbrutt av musikken. Vi skjoenner fint lite, for i Brasil snakker de portugisisk og det hoeres ut som en blanding av spansk og tysk. Alle forsoeker aa overdoeve hverandre, og man kommer til et punkt hvor det foeles som om de staar ved siden av sengen din og roper. Ute triller folk avgaarde paa kokosmelk- og kakevogner, mens vi kjemper oss ut av myggnettingen som for lengst kjennes ut som et fengsel.
I natt reiser vi fra Santarém til Belém, for aa komme oss ut til kysten.
Ymse kunne aldri, ALDRI bodd i Amzonasjungelen.

Galapagosoeyene
Fra 2. til 14. juni var vi paa Galapagosoeyene, og de foerste oeglene fant vi mens vi lette etter et sted aa bo i Puerto Ayora paa Santa Cruz. Den kravlet rundt paa fortauet, og pelikanene sto paa geledd rundt fisketorget og ventet paa restene. Temperaturen var herlig tropisk, med frisk sjoebris og en usjenert sol.  Flipflops (fleepop ifoelge vaar cruisebaatturguide) og skjoert ble gravd frem fra sekken.
Vi skulle ikke paa baatur foer 7. juni, og Lillepus ville ta dykkerlappen. Vi fant en samme dag som vi kom, og de neste dagene gikk slag i slag med dykkefilmer, dykkelaerebok og masse dykking. Ymse var med for aa holde oversikt, ta bilder, og oppdage at hun faktisk ble sjoesyk.  Vi rakk ogsaa en tur paa Bahia Tortuga (Skilpaddestranden), en strand med herlige store boelger og masse sand. Rene idyllen <3
Og 6. juni hadde Lillepus en laaaaaaaaaaang eksamen, som hun besto med glans, og vips! Lillepus er naa i besittelse av dykkerlappen og kan dykke ned til 18 meter :)

Dagen etter ble vi tatt med ut til baaten vaar. En seilbaat, men de brukte ikke seilene enda. De skulle kanskje gjoere det naar det ble hoeysesong. Og fra da av hadde vi 8 dager paa baat, hvor vi kun var i land for aa titte paa dyreliv. Vi var sjoesyke, maten var litt kjedelig – frokosten var best, boelgene var saa heftige at flasker i baren falt ned og knustes 2 netter paa rad. Ymse og Lillepus hadde faatt lugar i baugen og mistet tyngdekraften naar boelgene loeftet baaten opp. Vi trodde vi skulle falle ut av sengene, men det gjorde vi ikke.
De foerste 4 dagene hadde vi selskap av 13 doeve amerikanere i 50aarsalderen,og en tolk, utrolig hyggelige og sjarmerende vesener som alltid var glade og alltid klare for en oel. Paa var alder var det et soeskenpar fra Texas og et kjaerestepar fra England og Australia. Sistnevnte var alltid gretne og froes oss ut – ville bare snakke med de fra Texas. Etter 4 dager hoppet amerikanerne og kjaeresteparet av, og ble erstattet av ymse vesener, blant annet Bente fra Norge som jobbet i sjokoladefabrikk (gjett om vi var overassket, og litt skuffet over at hun ikke hadde noe sjokolade med), og to svenske jenter som var helt herlige aa vaere med. Soeskenparet fra Texas var med oss paa hele reisen, men de ble gretne etter 4 dager og holdt seg for seg selv.

Turen var fantastisk. Vi har sett saa utrolig mye dyreliv, vaert saa usannsynlig naerme det, aldri vaert redde, dyrelivet har aldri vaert redd heller. Laert saa utrolig mye ! Det startet med gigantiske landskilpadder, og vi avsluttet med landiguanaer, gule og sorte i huden og overasskende kjappe i gangen. Smaa drager, Ymse kunne gjerne tatt med en. Hver eneste dag var vi paa minst to turer, og hver eneste dag snorklet vi minst en gang – som oftest to. Vi har sett ´the bluefooted boobies´sin lille seiersdans naar han har klart aa faa seg dame, parringsleken til albatrossene og eggene som har blitt forlatt fordi de er oedelagte, smaaoeglene sine push-ups for aa vise hvem som er sjefen. Vi har snorklet med en sjoeloeve, og slitt med aa komme oss rundt en annen som hadde lagt seg midt paa stien og absolutt ikke ville flytte seg. Under vann med munnen halvfull av saltvann har vi sett havskilpadder, galapagospingviner, skater, haier og utrolig mye tropisk fisk. Oppe paa land igjen har vi blitt toerket av solen mens allerede roede krabber kravler rundt paa de sorte lavastenene.  Vi var og  gikk paa deler av en oey som ikke var mer enn 120 aar gammel !
Sammen med marineiguanaene stirret lot vi oss varme av kveldstraalene fra solen, og Lillepus skulle sikkert hatt 4GB ekstra til kameraet sitt. Vi har sett flamingoene, og forsoekt aa gaa slik de gjoer. Kjeftet paa en idiot som ikke hadde faatt med seg at han ikke skulle tusle rundt oeverst paa stranden der det var fordypninger – der laa det smaa skilpaddeunger og ventet paa aa bli klekket, eller kanskje de allerede var klekket og ventet paa natten saa de kunne snike seg ut i havet.
´The Mighty Fregatbird´ har holdt oss med selskap mellom oeyene iblant, sittet hoeyt over oss paa tauene, mens vi har ligget paa dekk og solbadet og fnist. En kveld klarte vi aa finne ´Die Hard 4´ paa engelsk blant alle de piratkopierte filmene, og koste oss med harry replikker og te.  En kveld maatte Lillepus forsoeke 4 ganger foer hun kom seg inn doeren til lugaren vaar – hver gang hun aapnet doeren ble hun kastet tilbake som foelge av boelgene som traff baaten.  Vi foelte oss  trygge, det var redningsvester i lugaren vaar, pluss to stappfulle poser paa dekk. Og to baater (med alarm i tilfelle stjeling) + slike oppblaasbare hus. Fin baat, herlig crew som ga Lillepus en marinert blekksprutarm i bytte for sjokoladen hennes. De spilte fotball siste dagen og ville ha oss med, men de hvite, myke foettene vaare klarte ikke den brennende varmen fra sanden. Vi duppet i vannskorpen istedenfor, og Ymse fikk testet ut hvor vondt det faktisk er aa faa oeynene fulle av saltvann.
Siste dagen gikk litt skeis. Vi hadde faatt en for tidlig flyavgang og fikk derfor ikke med oss ´Charles Darwin Research Center´ med skilpaddeunger, skilpaddevoksne og landskilpadden ´Lonesome George´ – den siste av sin art. Naar de lette paa oeya han kommer fra, fant de bare han. Stakar <3

Men kjaere vene. Et lite skaar i gleden er vel vanlig. Galapagosoeyene var ren idyll, og vi har sett saa mye mer enn det Ymse forteller her – bare vent til vi kommer hjem !
De siste ukene av reisen vaar skal vi tilbringe i Brasil og paa Cuba. De neste dagene skal vi bruke paa aa komme oss ut til kysten, enten direkte til Salvador, eller innom São Luis foerst. 5. juli flyr vi fra Salvador til Rio de Janeiro – det er like dyrt aa ta buss som aa fly i Brasil. 14. juli setter vi kursen for Cuba, 22. juli setter vi oss paa flyet som skal ta oss tilbake til Europa, og Norge. 23. juli skal vi lande paa Gardermoen.

Fra Chile til Argentina til Bolivia

Tupiza, Bolivia
Nine Inch Nails – The Hand That Feeds

……Update ?

Chile:
05. april var vaar siste dag i Santiago, og vi dro som sagt til den digre parken i Santiago. Med en stor statue av jomfru Maria paa toppen og en haug av tilhoerende souvenirer. Vi tok en bane opp som er slik som Floeyenbanen i Bergen, er det kabelbane det heter? Fantastisk utsikt og nydelig vaer. Vi fant oss en superfin restaurant aa spise paa – egentlig skulle vi smake paa vin men bestemte oss for aa spise der da vi ikke fant noen som skjoente at vi ville smake vin. Det var litt over budsjett, men siden vi ikke hadde spist ordentlig paa 3 dager unnet vi oss det. Lillepus klarte aa bestille en dessert som var dyrere enn lunsjen.
For aa komme ned igjen tok vi taubane,slik som er paa Ulriken i Bergen. Artig men noe creepy xP :)

Valparasio er paa UNESCOs World Heritage List. Artig, veldig bratt by full av smaa kabelbaner som tar deg opp til ulike smaa fjellknatter. Husene er alle fargerike og smaa,og man forventer nesten at noen skal falle nedover fjellsidene mens man er der. Vi kom dit paa natten 6.april, brukte den 7. paa aa tusle rundt i solen og kose oss, foer vi tok en nattbuss til Mendoza.

Mendoza, tilbake i Argentina. Det er ikke saa kult aa ankomme et sted i 5-6 tiden paa morgenen. Vi hadde reservert hostell, men siden check-out ikke var foer 10.00 og det var fullt, maatte vi vente til halv-elve foer vi fikk en seng aa sove i. Troett. Foerste dagen gikk til aa sove, finne sentrum og planlegge sykkel&vintur :) Ogsaa moette vi vaare foerste nordmenn! Og de var fra Hamar og Ingeberg og hun fra Hamar hadde Lillepus gaatt paa skole med og Ymse hadde moett henne gjennom en venn! Hvor saert er ikke det ? De dro neste dag, saa vi fikk bare hilst. Utrolig rart aa snakke norsk med noen andre enn hverandre.
9. april tok vi buss ut til lille Maipu som er omringet av vingaarder, leide oss sykler og brukte 6 timer paa aa besoeke 2 vingaarder og et likoer&sjokolademakeri. Syklene var….akkurat brukbare og det var ikke saa kos aa bli ropt etter hvert 15. sekund av argentinske menn og guttemenn. ‘Chicas!! Que hermosa!! Sexy!!!’ *kysselyder* Charming. Det blir aldri en argentiner paa hverken Lillepus eller Ymse. MEN, sett bort fra dette var det herlig :) Vi smakte paa 5 viner, en sjokoladelikoer og absinth. Sykkelturen tilbake gikk mye raskere av en eller annen grunn :) Herlig dag, vi manglet baguett, flagrende kjoler og franske menn – men klarte oss fint uten.
10. april var fiks&ordne dag. Og veldig kjip dag, for mens vi satt paa en internettcafé og slet med harddiskene vaare (de er for nye for mange datamaskiner), stjal noen Ymse sin mobil. Som laa ved siden av henne. Saa…det er ingen vits i aa sende meg noen meldinger, jeg har ingen numre, Evie – unnskyld men den charmsen er det noen andre som har naa, og det samme med firkloeveren jeg fikk av Ingeborg&Harald. =/ Ogsaa blir det ikke mere musikk fra listen i bloggen paa meg foer jeg kommer hjem-med mindre Lillepus har noe av det paa sin iPod eller mobil. Artig. Har reiseforsikring,da. Men veldig kjipt aa miste noe man kjoepte spesielt for denne turen (min andre hadde ikke fungert her nede).
11. april reiste vi ut til vingaarden til Familia Zuccardi. De er veldig godt kjent i verden, og deres Santa Julia Malbec er en bestselger. Du faar kjoept den paa polet. Enjoy. Vi havnet i en gruppe med amerikanere fra Florida, pensjonister paa vintur som ikke forstaar at de ikke hoerer noe fordi deres egen stemme overdoever guidens. Etter turen skulle de ha lunsj, vi fikk smake paa tre viner i ro og mak. Samme kveld tok vi nattbuss til Tucuman, og klarte aa faa en buss videre til Cafayate.

12. april ankom vi Cafayate etter en ekstremt svingete tur opp fjellet. Byen ligger paa 1600 meter over havet og er vindistrikt nummer 2 i Argentina. Her lages hvitvin av druen Torrontes – veldig god. Foerste dag forsoekte vi aa gaa oss bort i byen uten hell – den var akkurat passe stor. Vi fant isbutikken som solgte is laget paa torrontes- og cabernetvin og tok en tidlig kveld. Den 13. dro vi nemlig paa villmarkstur. Etter aa ha brukt en hel dag paa buss er det utrolig deilig aa bevege paa seg. Vi klatret, hoppet og gikk oppover langs/over en elv og etter litt over 2 timer med ofte feil stivalg fordi den riktige ikke var merket og det alltid var rundt 3 aa velge mellom, kom vi til fossefallet paa 10 meter. Nydelig, nydelig. Vannet var selvfoelgelig iskaldt, men vi badet til vi mistet foelelsen i taerne. Da varmet vi oss litt i solen, foer vi tok andre og siste dukkert foer vi noet vaar medbrakte lunsj og drakk te fra termoskoppene vaare <3 Ymse plumpa i elva skikkelig paa vei ned igjen. :) Og vi saa ut som emonisser paa beina og armene naar vi kom ned – hele veien var det hoeye skarpe siv som skjaerte deg opp hvis du satte dem i spenn ved aa traakke paa dem. Men absolutt verdt det <3 :)
14.04 dro vi paa sightseeingtur i minibuss til de knall roede canyonene i naerheten. Masse steder som har faatt navn fordi de likner paa menneskelige ting. Men de er blitt formet naturlig av vann og vaer. Kjempefin tur, med sol og to danske piker som vi hang rundt med.
15.04 hoppet vi paa en buss for aa see Quilmesruinene. De eldste i Argentina, etter Quilmesindianerne. De holdt ut mot spanjolene i 150 aar, men ble selvfoelgelig tatt til fange og gjort til slaver, eller drept, eller de doede av nye sykdommer. Slik som alle andre indianerstammer. Ruinene er godt bevart, og det bodde rundt 5 millioner der. Naar vi saa stoerrelsen paa stedet kunne vi ikke tro det, for det var saa ‘lite’. Men de bodde jo oppaa hverandre. Sol igjen, vi gikk stien opp til ett av stedene som hadde vaert utkikspost og lunsjet med ruinene som utsikt.
Cafayate og omraadet rundt var totalt forskjellig fra vi var vant til. Her var kaktuser og oerken overalt, og lamaer ! <3 Og vi saa masse pinnedyr paa Canyonturen vaar. Og plutselig er vi blitt en minoritet. Ellers hvor vi har reist har det ikke vaert noen stor forskjell i utseende mellom oss og innbyggerne – men her ser man tydelige indianertrekk hos de fleste. Mye moerkere i huden. Sorte i haaret alle sammen. Og korte. Paa bussen fra Mendoza til Tucuman var vi de eneste som var lyse i huden. Kultursjokk.

16.04 reiste vi til Salta og ankom paa ettermiddagen. Ymse var igjen ikke helt i form, med en tilsynelatende evigvarende kvalme. Dagen etter ble derfor tilbragt med soving og tusling rundt i Salta sentrum. Og videre planlegging av turen.
Dagen etter derimot, 18.04, dro vi paa rafting! =D Naer Salta ligger en elv av klasse III, perfekt for nybegynnere. Vi dro klokken 08.00, og satte utfor elven rundt 11-12 etter full oppkledning og opplaering. ARTIG! HERLIG! og veldig vatt. Damen vi bestilte av sa ‘bring extra clothes – you MAY get wet’. Vi var gjennomvaate n_n Og vi hadde med skift :) Etter rafting var det grilling, med for mye av alt. Ymse ble skikkelig lei seg naar hun innsaa at hun ikke klarte aa faa i seg mere argentinsk biff. Etterpaa doeste vi i solen, lo av bildene fotografen hadde tatt av oss, og toerket klaer – foer vi dro tilbake til Salta.
Vi skulle videre til La Quiaca, grensebyen til Bolivia, samme natt. For aa faa tiden til aa gaa gikk vi paa kino og tok den som skulle til aa starte. ‘The child from another world’ – soet. Barneoppdragelse er vanskelig, forstaar vi.

Aa krysse grensen til Bolivia.
Kunne man ikke gjoere med buss. Vi ankom derfor grensebyen La Quiaca klokken 7 om morgenen etter aa haa fryst oss gjennom en natt paa bussen. Og det var like kaldt ute, saa det var paa med votter og jakke, foer vi og en polakk hoppet inn i en taxi til grenseposten. Hvor vi sto i koe for aa bli stemplet ut av Argentina. Saa tuslet vi over en bru og saa paa menneskene som snek seg over grensa 100 meter bortenfor, foer vi igjen sto i koe for aa immigrere til Bolivia. Kaos. Kaldt. Stress. Sekk. Ting. Skjemaer. Stempel som ikke fungerer. Sulten. Sliten. Troett. Forvirret. Masse inkadamer i skjoert, fargerike sjal og bowlerhatter overalt. Putt paa kultursjokk. Puh. Vi fant veien til busstasjonen, fant buss til Tupiza, hvor vi er naa. Ymse fant medialunas (croissanter) til frokost – og vi satte oss inn paa bussen for aa bli mer kultursjokkert. Klokken er bare 0800 paa morgenen og vi har sovet 5 timer. Bussen er full, men tar paa flere som henger rundt i midtgangen. En gutt gaar rundt og synger og ber om penger, en annen kommer paa for aa selge mat. En mann finner utseendet vaart utrolig komisk og smiler masse hver gang han ser paa oss.
Vi husket aa gaa av i Tupiza. Sekkene vaare var ogsaa med, og vi fant veien inn til sentrum ved aa se hvor den stoerste flokken av mennesker gikk. Gateskilt eksisterer ikke i denne lille byen som er 2950 meter over havet. Vi titter NED paa dere. Vi er hoeyere enn Norge er. Og man kjenner det paa luften. De klarer aa bruke 15  minutter paa aa lage deg en kopp te. Her tar man ting med knusende ro, og vi gikk rundt paa marked i gaar og var de eneste utlendingene. Vi har kjoept oss teppe til videre bussturer. Maten her er skikkelig god, den er hjemmelaget fra bunnen av. Naar vi kom fikk vi vite klokken 11 at stedet hvor vi kunne ta ut penger stengte 12. De har ikke minibanker her. Vi rakk det akkurat, og maatte det, for i dag er det soendag og slike ting er stengt. I morgen er det den 21. april og vi skal paa ridetur foer vi tar toget til Uyuni.

Reiseplansiden rekker jeg ikke oppdatere naa, men her er en rask skisse: Uyuni – saltoerken – Potosi – Sucre – La Paz – Copacabana – Lake Titicaca – Puno i Peru – Arequipa – Cuzco eller Cuzco – Arequipa.

Vi er igjen 6 timer bak dere,og naa er det spisetid :)

‘Che, ¿que pasa?’

Buenos Aires, Argentina
Depeche Mode – Personal Jesus

I helgen har vi besoekt Rosario, Ernesto ‘Che’ Guevara sitt foerste bosted. Ymse var veldig fornoeyd med aa staa utenfor doeren til leilighetskomplekset han bodde i. Naa bor noen annen i leiligheten ‘hans’. Vi tok toget til, en bumpy ride ut av proporsjoner. Hverken Ymse eller Lillepus har noen gang erfart seter med saa effektiv sprinfjaereffekt som dette toget hadde. Vi hoppet ikke setene, vi bouncet, nesten som paa trampoline bare mykere. I Rosario var det daarlig vaer, men Ymse og Lillepus tok en sightseeingtur for det, og tok med seg Rodriguo/Roudrigo (vet ikke hvordan han stavet navnet sitt) som var ute paa tur alene. Han bodde paa samme hostell som oss, et hostell som gikk ut paa aa feste natta lang og sove eller halvsove foran tv’n om dagen. Det passet ikke oss saa bra, saa det ble lite soevn – spesielt naar et hockeylag paa rundt et dusin jenter inntok hostellet. Tror ikke det var ishockey. Men Rosario var fint selv om regnet satte en demper paa det. Vi hadde tenkt oss paa stranden, men noeyde oss med aa se paa den. Det er nok av andre strender i Soer-Amerika :) Vi tok buss hjem – Ymse syns det var mer behagelig (mindre bouncing og mulighet for aa ta ned ryggen paa setet) men det ble litt kaldt. De er overivrige paa airconditioneringen her. Type at vi sitter paa bussen med fleecegensere paa.

Ymse har klart aa paadra seg den heftigste forkjoelelsen hun kan huske paa lenge. Med feber, hodepine, vondt i ryggen og hele pakka. Det satte jo ogsaa en liten demper paa Rosario, og dagen vi kom hjem ble tilbragt i sengen. I dag, en dag senere, er formen betraktelig bedre, men Ymse&Lillepus er enige i at Ymse holder seg rolig minst en dag til. Saa faar vi bare haape at Lillepus ikke er blitt smittet.

Vi har vaert paa mer sightseeing i Buenos Aires, foer vi dro til Rosario. Vi har vaert paa Malba, superfancy museum med latinamerikansk kunst. Lillepus dro med seg Sanne paa Bodies utstillingen – den som reiser verden rundt med doede mennesker paa utstilling. Ymse foelte det ble litt for heftig – saa hun dro paa Holocaustmuseumet istedet. Litt rart at de har et her nede, men lassevis med joeder utvandret til Argentina foer andre verdenskrig, og laget til og med egne byer her. For ikke aa glemme den tilknytning Soer-Amerika har til alle nazistene som roemte hit. Mye tyder paa at de fleste ble hjulpet inn i landet av regjeringene. Det var ganske stilig aa se det falske passet til Adolf Eichmann, gitt til han av Roede Kors og stemplet av den Argentinske regjeringen.
Ogsaa har vi vaert i La Boca, den tidligere havnedelen av Buenos Aires hvor alt kom inn – derav navnet La Boca som betyr ‘munnen’. Slikt holder de jo ikke paa med lenger naa naar man har fly og trenger stoerre havnet etc, saa i dag er La Boca kjent som den mest fargerike delen av Buenos Aires, men ogsaa en av de fattigste hvis man ser bort fra shantytownsene langs jernbanelinja. De fargerike husene er bygget av det man hadde for haanden, som oftest boelgeblikk. Og for at det ikke skulle se saa stygt ut, malte de dem i sterke farger. Ganske stilig. Og veldig turistinfisert, det var vanskelig aa faa gaa i fred. Og vi spiste lunsj paa en restaurant hvor det satt en norsk familie. Saert. Men de saa mer lost ut enn oss :) *fnis*
Vi har ogsaa tuslet oss en tur langs dikene i Buenos Aires, et stenkast unna et braakende sentrum, men likevel utrolig rolig og fredelig. Turistsenter det ogsaa, med de beste hotellene linet opp paa den ene kanten (deriblant Hilton), og ganske dyre restauranter paa den andre siden. Og japanere. De var tydelig fascinert av oss, for vi maatte sta ved siden av en av de mens en annen filmet. Saa Hans, der borte i Japan – ser du oss paa storskjerm saa vet du hva som har hendt.

Vi har hatt en misforstaaelse med Coined. Mens Ymse laa og sov ringte Lillepus til Coined for aa spoerre hvilken dato vi skulle flytte ut. Og fikk beskjed om at vi skulle vaere sjekket ut paa loerdag, fordi Coined opererer med innsjekk soendag og utsjekk loerdag. Men vi kom jo paa en onsdag. Og har betalt for hele 6 uker, ikke fem og en halv. Mye frem og tilbake, og det endte med at Lillepus ringte vaar kontakt i X-plore – den norske organisasonen vi booket gjennom – og forklarte. For ingen hadde fortalt oss at det var slik, og X-plore har tydeligvis nylig faatt beskjed om det, da de har oppdatert sidene sine om det. Og heldigvis ordnet X-plore det, de tok det paa sin kappe – vi flytter ut foerstkommende torsdag morgen, som planlagt :) *puh*

De siste dagene i Buenos Aires skal brukes til aa handle bussbilletter til Mar del Plata, vi har tenkt oss til en argentinsk ranch i naerheten der. Vi skal pakke, faa med oss det siste som absolutt maa ses, og vi skal ta farvel med barna paa barnehjemmet. Og Ymse skal bli frisk, og Lillepus skal holde seg frisk.

Se Lillepus sine bilder fra Cordoba og Rosario her.
Ymse sine bilder kommer naar hun har overskudd til aa laste dem opp. Naa skal det soves litt.

Sightseeing

Buenos Aires, Argentina
Kent – Vaaga Vara Rädd

Det er soendag, en veldig rolig dag i Argentina. I ‘South America on a shoestring’ staar det at argentinere bruker soendagene med familien. De griller og koser seg, og det merket vi for det var veldig faa som tok T-banen i dag. I dag har vi vaert paa antikkmarked i bydelen San Telmo. Moro! Masse masse fine ting som glitret og smykker, og lamaull, og vesker og gamle telefoner og boeker og blader og bilder og ferskpresset appelsinjuice, og gamle bokser, flasker, glass, servise og turister. Vi kjoepte faktisk ingenting, planen var aa finne oss vesker som vi kan bruke her i Buenos Aires – sekker er faktisk litt upraktisk. Men vi fant et fintfint sted hvor vi spiste, de hadde masse fancy filmplakater og bilder paa veggene, og for omtrent 30 NOK spiste vi hver vaar store sandwich med tilhoerende oel. <3 <3

Paa torsdag var vi med soennen til Graciela, hun vi bor hos. Og alle vennene hans. Dere vet hvordan stemmen min oeker i styrke naar jeg blir engasjert ? Slik er ALLE argentinere – saa tenk deg aa henge rundt i en luksusleilighet paa vorspiel med whiskey&cola i glasset (vi fikk alt), sushi paa bordet (jeg smakte for foerste gang), men du hoerer paa 7 argentinere som diskuterer et eller annet. MYE LYD! Vi skulle egentlig ut paa byen ogsaa, men vi fant ut at vi skulle dra hjem naar den tid kom. I Argentina turer man ikke ut paa byen foer mellom 2 og 3, og klubbene stenger saann rundt 6. Det ble litt lenge aa vaere oppe for Ymse&Lillepus, og dessuten var vi nok ikke kledd for det. I Argentina har de en saakalt machokismkultur (?), med mye vekt paa ordet macho. Gutta kan tusle paa byen i flipflops og slitte bukser, mens jentene maa paa med hoeye heler, soete kjoler, og masse sminke og fikset haar. Slike ting har jo ikke vi med oss da xP Men det var veldig moro, og de var veldig snille og morsomme og sa vi kunne bli med en annen gang hvis vi ville. Vi faar se.

Vi er blitt veldig gode paa aa ta t-banen naa, og klarer saann cirka aa bestille paa spansk, og finne ut hva det egentlig er vi bestiller. Vi sitter med lommeordboekene vaare og snapper opp litt ord her og der. I morgen skal vi begynne med spansk og som frivillige – vi gruer og gleder oss begge to, barn kan jo bare spansk og vi kan ikke spansk. Blir…interessant xP :)

Har faatt med oss veldig mye sightseeingting de siste dagene. Vi har sett paa presidentpalasset hvor Evita sto og holdt sine taler, tuslet nedover den fasjonable og dyre handlegaten Florida, sett paa kirken hvor helgenen San Martin ligger – den er som tatt ut av Roma om du spoer meg. Tangocafeen Tortoni som tidligere huset bohemer som koste seg med kokain og saa paa tango har faat besoek av oss (naa er det bare tango, hver fredag). De har veldig god fersk ananasjuice der <3

Her i Buenos Aires er baade Ymse og Lillepus hoye mennesker. Ymse kan staa paa t-banen og titte over hodet paa omtrent 2/3 av menneskene, det er skikkelig spaced at alle er saa bittesmaa, med plataasko er de likevel smaa. Og de tittet masse, Ymse har enda tilgode aa se en person med naturlig blondt haar og naturlig blaa oeyne. Hun foeler seg litt som en japansk tegneseriefigur som har blitt plassert i virkeligheten.

Men i dag hoerte vi nordmenn!
‘Detta hadde dom itte trudd!’, hoerte vi plutselig i dag naar vi var paa marked. Vi ble begge to saa forbloeffet at vi ikke rakk aa rope ‘norsk!’ ‘Norge!’ eller ‘Hei!’ til dem foer de var borte vekk. Men moro aa hoere norsk blant all spansken og turistengelsken <3

Her kommer vaare foerste bilder:
Ymse sine
Lillepus sine

Haaper dere har det bra alle sammen <3 Og hvis dere ringer oss og vi ikke tar telefonen, saa maa dere sende en SMS eller en mail og si at dere har ringt. For naar det ringer i telefonene vaare staar det bare ‘ukjent ID’ :)