On top of things :)

Buenos Aires, Argentina
The Cardigans – Lovefool

Foerst nyheter som ikke er fra Argentina: I dag kom endelig lillebaby til mitt kjaere vennepar i Bergen til verden ! <3 Over to uker over tiden, men det samme var jeg saa det gaar sikkert bra! =D Jeg er saa glad paa foreldrenes vegne, og jeg er saa glad for at jeg er blitt toeysetante. Jeg vil kjoepe babyhavaianas (den originale flip-flopen) til han, men vi faar naa se – det kostet meg ca. 70 kroner aa sende bursdagsgaven til min yngste lillesoester i posten. Hun fyller 10 aar 6. februar og gleder seg saa! Det blir stor stas tenker jeg, da hun har tenkt paa hva som skal spises, drikkes og hva som skal vaere tema (veldig viktig) siden i hoest <3 :)

Hurra for lillebaby og for lillesoester<3

Meanwhile, in Buenos Aires
Lillepus&Ymse fant ut at de skulle forsoeke aa lage risengrynsgroet til sine medstudenter forrige fredag. I mangel av ekte risengryn ble det risottoris, i mangel av ekte H-melk fant vi noe annen saer melk. De har jo minst 20 ulike typer melk i dette landet, alle med en holdbarhet paa flere maaneder. Creepy. Og kanelen smakte kanel og noe soett. Alt skal vaere soett i det landet her xP ALT. De hadde heller ikke moerke rosiner, bare lysebrune (vi har nemlig rosiner i groeten og, vi). I mangel paa spekeskinke ble det parmaskinke, og det ble broed med noe froe paa istedet for flatbroed. Og roed saft fant vi ikke, det naermeste vi kom var grapefruktiste. Det hele smakte noe annerledes, men essensen var den samme – foeler vi :)

Den britiske damen er flyttet ut, og inn har en jente fra Sverige kommet. Hun er paa samme alder som oss, og vi driver og drar henne med ut paa café og middag hver dag. Hun er kjempekoselig, og mye bedre i spansk enn oss – for hun har studert det i noen aar. Spansken vaar forbedrer seg hver dag, Ymse har for oeyeblikket en ny laerer som lesper spansk. Saann som man parodierer spanjoler. Fnis.

Sist gang jeg snakket om heoyde saa glemte jeg aa fortelle at det i Lonely Planetboken min staar at man maa passe seg for lavthengende ting. Det maa man, til og med jeg maa det iblant – med mindre jeg vil gaa rett inn i en markise eller kraesje i dinglende pynteting. Jeg er saa glad for at jeg er 164, og ikke 185 som enkelte av vennene mine. Dere hadde hatt et stort problem her :) Type boeye seg for aa komme inn tbanedoeren for aa nevne noe. *fnis*

Vi har naa klart aa ta alt som finnes av kollektivtransport i Buenos Aires, og har dermed conquerd the city. HAH! Vi klarer til og med aa sove litt paa toget uten aa misse stasjonen vaar, saa flinke er vi. Paa onsdag og fredag skal vi bevege oss ut paa byen med Coined, og ta taxi hjem. Og vi planlegger en tur til Uruguay til helgen =D

Norge er et kjempesaert land. Vi forteller litt til laerere og studenter, og de syns det er saa saert med matpakke, samer, vikinger, skarre-r og rulle-r, ae, oe og aa, sinnsykt mange kuldegrader, tidlig middag, dyr mat og to skriftspraak. Ymse maatte ut med hele historien til hvorfor vi har to skriftspraak (svartedauden, danmarkunionen, Aasen og saa videre), og laereren (ikke han nye) syns det var utrolig rart, og enda mere rart at vi maatte kunne begge, og enda litt rarere at de var saa like at vi kunne forstaa dem om hverandre. Fine, fine Norge <3

Til sist, vertsmoren og leiligheten vi bor i. Forrige uke kom det plutselig 5 hunder til (hun har 3 hunder og 2 katter fra foer). Vi skjoente fint lite: hadde hun kjoept dem, skulle hun passe paa dem for noen som skulle paa ferie? 10 dyr i en vanlig leilighet er…heftig. Selv om de bare faar lov aa vaere paa hennes store veranda og paa kjoekkenet (aesj). Heldigvis – saa skulle hun bare selge dem/gi dem bort. Graciela kjenner en oppdretter, naar oppdretteren ikke har bruk for hundene kontakter han Graciela, som finner fine nye hjem til dem. Hun er et utrolig empatisk menneske, men samtidig kjempesaer. Hun har hatt mellom 8 og 10 pynteoperasjoner (puppene deriblant, hun er 54 og de strutter for egen maskin), hun bleker haaret, bruker masse sort maskara, og spiser bare salat, kapteinkjekslignende kjeks, gelé, rett-i-koppen diettsuppe…og det er egentlig hva vi vet at hun spiser. Hun er paa konstant diett, og det vi faar til frokost er diettbroed, diettmarmelade etc etc. Hun er en typisk porteños – betegnelsen paa mennesker som bor i Buenos Aires. Ved foreste moete kan de virke usannsynlig selvopptatte, overfladiske og nedlatende, men naar du laerer dem aa kjenne finner du at at de faktisk er ganske greie aa ha med aa gjoere, om enn saere.
Hvis Graciela ikke hadde vaert saa herlig som hun er, hadde vi nok ikke orket bo her. Med 5 dyr er det alltid litt skittent overalt. Kranen lekker, dusjhodet er litt halvhvitt av klor, bilalarmene er overfoelsomme og uler hvis noen saavidt er borti bilen, det lukter ubehagelig paa kjoekkenet (paa grunn av dyrene), vi dobbeltsjekker alltid bestikk, kopper og tallerkner (her rengjoer man med svamp – ingen oppvaskboerste her nei!), vi gjoer leksene paa stua i mangel av pulter paa rommet (vi har en kommode full av helgener og parfymeflasker istedet), og hundene tigger mat (de faar ikke noe). Saa dere som sitter og surver over et kollektiv – ikke gjoer det :)

Og ikke bli urolige, vi trives og er flinke med antibacen ;)

Om en halvtime maa vi finne ut hvor vi skal spise, ikke hva. Det er som i Haikerens Guide til Galaksen. Vi er over ‘hva’ stadiet, og er kommet til det essensielle: ‘hvor’. :) Mulig vi kommer til aa bli bortskjemte. Men foerst lekser.

Tiden gaar utrolig fort. Vi har vaert i Buenos Aires i 2 uker allerede.