Perfect <3

Colonia del Sacramento, Uruguay
Esmeralda – Please don’t let me be misunderstood

Naa har vi vaert i Uruguay i 2 dager, og herregud for et herlig avslappet land :) For to smaa piker som kun har hoert den uendelige larmen fra en storby i over 2 uker, var det aa komme til Colonia del Sacramento som aa ta et lite skritt inn i himmelen. Her er stille om nettene, her kjoerer de gamle og nye bilene sakte, og det er faktisk stoppeplikt for dem ved fotgjengeroverganger (i Buenos Aires er det bilene foerst). Alt har en lavere puls her, folk ser ikke noe poeng i aa stresse rundt og gjoer det derfor ikke <3

Selv om byen er en skikkelig turistby med sightseeing, golfbilutleie (for de late, tykke argentinerne og amerikanerne som ikke orker gaa paa brosteinen), menyer paa engelsk med prisen oppgitt i uruguyanske pesos, argentinske pesos og amerikanske dollar. Det er kameraer og videokameraer overalt, men det er likevel stille og rolig. Ingen sleske menn som roper etter oss paa gata heller, de bare smiler hyggelig foer de dukker ned i matekoppen sin igjen.

Mate er en urtetesak laget av mateurten. De putter masse urter i en kopp, fyller opp med vann, foer de putter oppi et sugeroer med tefilter nederst og drikker. Og sender til nestemann som drikker og sender videre. Det er tradisjon og et tegn paa vennskap, og man finner mennesker med en matekopp og en termos med varmt vann under armen omtrent overalt i Argentina, Uruguay og de soerlige deler av Brasil. Ymse&Lillepus har ikke proevet enda.

Vi kom paa ettermiddagen paa loerdag, sjekket inn, og fant oss sted aa spise. Ymse anser seg selv for aa vaere ganske altetende, men her har vi funnet ting hun absolutt ikke liker – vi bestemte oss for aa spise paellja. Lillepus sa den var den beste hun hadde smakt, Ymse syns blaaskjellene smakte rart, kamskjellene smakte rart, blekkspruten likesaa, og rekene var ogsaa litt rare. Og kyllingen var heller ikke noe god. Saa vi kan nok konkludere med at Ymse ikke liker paella. Bestiller du iskaffe her faar du vanlig kaffe ispedd kaldt vann toppet med isbiter – det fikk lillepus smertelig erfare. Men oelet er godt, og det heter noe saa enkelt som ‘Pilsen’, og du kan bare kjoepe det i 1 liters glassflasker. Skapt for aa deles <3

Soendag vaaknet vi opp til tordenvaer, og spiste frokost mens vi saa paa vannet som sildret ned fra taket i stua paa hostellet – alt er ikke helt tett her :) Frokost = frosties med soet melk, baguett med dulce de leche (hapaa – bare soetere) og syltetoey som er saa sukret at det saavidt slipper skjeen, og en kopp daarlig kaffe eller helt ok te. Sugar in the morning! Vaeret letnet i loepet av dagen og vi tuslet oss en skikkelig sightseeingtur :) Tilbake paa hostellet moette vi Jean fra Kansas City. Han har reist fra Kansas, gjennom mellomamerika, ned over vestsiden av Soer-Amerika og til Argentina paa motorsykkelen sin. I Argentina bestemte den seg for aa bryte sammen, saa mens den var hos mekaniker tok Jean seg en tur til Uruguay. Moro aa bli kjent med nye mennesker, vi laget middag sammen: fylt paprika (de er 3 ganger saa store her) med ris, mais, loek, kylling (til Jean og Ymse), tomat, hvitloek og stekte poteter :) Og roedvin :) Kjempegodt!

I dag er siste dag, vi maa vaere ute av rommet om mindre enn en time, baaten tilbake gaar halv ti i kveld. Solen skinner og Ymse har faatt trumfet igjennom en tur paa stranden =D jaaaaa! Dere skulle saa oenske at dere var her, Colonia del Sacramento er mer idyllisk enn den danske skjaergaarden – her vil jeg ha feriehus! I en liten by hvor man kan se kolonitidens spor overalt, og man kan spise middag i 50 aar gamle biler ute paa fortauet <3 <3

Og en liten bit av Norge: Vi har hoert A-ha to ganger paa radioen mens vi var her =D

On top of things :)

Buenos Aires, Argentina
The Cardigans – Lovefool

Foerst nyheter som ikke er fra Argentina: I dag kom endelig lillebaby til mitt kjaere vennepar i Bergen til verden ! <3 Over to uker over tiden, men det samme var jeg saa det gaar sikkert bra! =D Jeg er saa glad paa foreldrenes vegne, og jeg er saa glad for at jeg er blitt toeysetante. Jeg vil kjoepe babyhavaianas (den originale flip-flopen) til han, men vi faar naa se – det kostet meg ca. 70 kroner aa sende bursdagsgaven til min yngste lillesoester i posten. Hun fyller 10 aar 6. februar og gleder seg saa! Det blir stor stas tenker jeg, da hun har tenkt paa hva som skal spises, drikkes og hva som skal vaere tema (veldig viktig) siden i hoest <3 :)

Hurra for lillebaby og for lillesoester<3

Meanwhile, in Buenos Aires
Lillepus&Ymse fant ut at de skulle forsoeke aa lage risengrynsgroet til sine medstudenter forrige fredag. I mangel av ekte risengryn ble det risottoris, i mangel av ekte H-melk fant vi noe annen saer melk. De har jo minst 20 ulike typer melk i dette landet, alle med en holdbarhet paa flere maaneder. Creepy. Og kanelen smakte kanel og noe soett. Alt skal vaere soett i det landet her xP ALT. De hadde heller ikke moerke rosiner, bare lysebrune (vi har nemlig rosiner i groeten og, vi). I mangel paa spekeskinke ble det parmaskinke, og det ble broed med noe froe paa istedet for flatbroed. Og roed saft fant vi ikke, det naermeste vi kom var grapefruktiste. Det hele smakte noe annerledes, men essensen var den samme – foeler vi :)

Den britiske damen er flyttet ut, og inn har en jente fra Sverige kommet. Hun er paa samme alder som oss, og vi driver og drar henne med ut paa café og middag hver dag. Hun er kjempekoselig, og mye bedre i spansk enn oss – for hun har studert det i noen aar. Spansken vaar forbedrer seg hver dag, Ymse har for oeyeblikket en ny laerer som lesper spansk. Saann som man parodierer spanjoler. Fnis.

Sist gang jeg snakket om heoyde saa glemte jeg aa fortelle at det i Lonely Planetboken min staar at man maa passe seg for lavthengende ting. Det maa man, til og med jeg maa det iblant – med mindre jeg vil gaa rett inn i en markise eller kraesje i dinglende pynteting. Jeg er saa glad for at jeg er 164, og ikke 185 som enkelte av vennene mine. Dere hadde hatt et stort problem her :) Type boeye seg for aa komme inn tbanedoeren for aa nevne noe. *fnis*

Vi har naa klart aa ta alt som finnes av kollektivtransport i Buenos Aires, og har dermed conquerd the city. HAH! Vi klarer til og med aa sove litt paa toget uten aa misse stasjonen vaar, saa flinke er vi. Paa onsdag og fredag skal vi bevege oss ut paa byen med Coined, og ta taxi hjem. Og vi planlegger en tur til Uruguay til helgen =D

Norge er et kjempesaert land. Vi forteller litt til laerere og studenter, og de syns det er saa saert med matpakke, samer, vikinger, skarre-r og rulle-r, ae, oe og aa, sinnsykt mange kuldegrader, tidlig middag, dyr mat og to skriftspraak. Ymse maatte ut med hele historien til hvorfor vi har to skriftspraak (svartedauden, danmarkunionen, Aasen og saa videre), og laereren (ikke han nye) syns det var utrolig rart, og enda mere rart at vi maatte kunne begge, og enda litt rarere at de var saa like at vi kunne forstaa dem om hverandre. Fine, fine Norge <3

Til sist, vertsmoren og leiligheten vi bor i. Forrige uke kom det plutselig 5 hunder til (hun har 3 hunder og 2 katter fra foer). Vi skjoente fint lite: hadde hun kjoept dem, skulle hun passe paa dem for noen som skulle paa ferie? 10 dyr i en vanlig leilighet er…heftig. Selv om de bare faar lov aa vaere paa hennes store veranda og paa kjoekkenet (aesj). Heldigvis – saa skulle hun bare selge dem/gi dem bort. Graciela kjenner en oppdretter, naar oppdretteren ikke har bruk for hundene kontakter han Graciela, som finner fine nye hjem til dem. Hun er et utrolig empatisk menneske, men samtidig kjempesaer. Hun har hatt mellom 8 og 10 pynteoperasjoner (puppene deriblant, hun er 54 og de strutter for egen maskin), hun bleker haaret, bruker masse sort maskara, og spiser bare salat, kapteinkjekslignende kjeks, gelé, rett-i-koppen diettsuppe…og det er egentlig hva vi vet at hun spiser. Hun er paa konstant diett, og det vi faar til frokost er diettbroed, diettmarmelade etc etc. Hun er en typisk porteños – betegnelsen paa mennesker som bor i Buenos Aires. Ved foreste moete kan de virke usannsynlig selvopptatte, overfladiske og nedlatende, men naar du laerer dem aa kjenne finner du at at de faktisk er ganske greie aa ha med aa gjoere, om enn saere.
Hvis Graciela ikke hadde vaert saa herlig som hun er, hadde vi nok ikke orket bo her. Med 5 dyr er det alltid litt skittent overalt. Kranen lekker, dusjhodet er litt halvhvitt av klor, bilalarmene er overfoelsomme og uler hvis noen saavidt er borti bilen, det lukter ubehagelig paa kjoekkenet (paa grunn av dyrene), vi dobbeltsjekker alltid bestikk, kopper og tallerkner (her rengjoer man med svamp – ingen oppvaskboerste her nei!), vi gjoer leksene paa stua i mangel av pulter paa rommet (vi har en kommode full av helgener og parfymeflasker istedet), og hundene tigger mat (de faar ikke noe). Saa dere som sitter og surver over et kollektiv – ikke gjoer det :)

Og ikke bli urolige, vi trives og er flinke med antibacen ;)

Om en halvtime maa vi finne ut hvor vi skal spise, ikke hva. Det er som i Haikerens Guide til Galaksen. Vi er over ‘hva’ stadiet, og er kommet til det essensielle: ‘hvor’. :) Mulig vi kommer til aa bli bortskjemte. Men foerst lekser.

Tiden gaar utrolig fort. Vi har vaert i Buenos Aires i 2 uker allerede.