Snart klar…igjen :)

Buenos Aires, Argentina
Peter & the wolf – Safe Travels

Det foeles ut som at vi skal starte paa en ny reise, naa naar vi reiser ut av Buenos Aires. Plutselig dukker det opp ting vi maa faa gjort foer vi drar. Klesvask, siste innkjoep, bilder, lagre ting, sende hjem, blogg og saa videre.

Her er hvertfall Ymse sine bilder, hun tok ingen i Rosario for hun glemte kameraet sitt paa hostellet. Dessuten var den visuelle og kreative delen av hjernen out of service.

Cordoba, Argentina, 22.02 – 24.02
Buenos Aires, Argentina, 17.02 – 04.03

Reiseruten er ogsaa oppdatert. Haaper vi faar det til, og vi haaper det roer seg med flommen oppe i Bolivia og grensekrangelen oppe i Venezuela/Colombia/Equador. Vi foelger med, men om dere finner artikler om slike ting paa nett kan dere gjerne maile linken til oss slik at vi faar lest dem – gjoer det enklere aa foelge med :)

Naar vi reiser ut kommer vi antakeligvis til aa vaere mye mindre paa internett, den enkleste og billigste maaten aa kommunisere med oss paa vil vaere mail/facebook/bloggen.

Dette blir siste posten fra Buenos Aires. Vi reiser herfra torsdag morgen, og jeg gidder ikke sette meg ned aa skrive noe mer i morgen :) Da skal vi ta farvel med barna paa barnehjemmet, pakke sammen sekkene vaare (blir spennende), spise siste middag i Buenos Aires og faa gjort det lille som gjenstaar.

Torsdag morgen reiser vi til Mar del Plata. Ready – set – go!

Nå er tiden ute

Hamar, Norge
Surferosa – The Future

Nå kan jeg bare glemme å begynne på enda noe jeg vil få gjort før jeg reiser. Kommer jeg på noe jeg trenger nå er det for sent å løpe ut å kjøpe det. Med mindre det er på flyplassen. Jeg har ikke mer tid igjen. Det eneste jeg vet jeg mangler nå er å overføre musikk til mobiltelefonen min – jeg trodde jeg skulle klare meg med 2GB, men etter å ha plukket satt jeg plutselig med dobbelt så mye. Strek i regningen. Så ville ikke teknologien samarbeide. Enda en strek. På flere ulike måter. Mange, mange streker i regningen – som igjen betyr at jeg ikke var ferdig med alt 21:00, som var det jeg hadde planlagt. Jeg var sånn nogenlunde ferdig rundt 23:00, og nå er klokken halv to om natten og jeg tenker at jeg enda har igjen å skrive noen søte brev til lillesøstrene mine så de vokser litt og klarer seg fint mens jeg er borte. Mobiltelefonen tar fortsatt imot musikk. Jeg får oppdatere musikklisten min ….hos vertsfamilien kanskje?

Ymse&Lillepus skal hvertfall bo hos en dame som har leilighet med internett og fine fine saker. Og de har vaskeautomater i nærheten, sånne som man ser på film :) Jeg skal få med meg Lillepus, så skal vi vaske klærne våre og sitte på en stol og lese mens vi venter på at de blir rene <3 Og vi skal ta t-bane til skolen hvor vi skal lære spansk, og disse menneskene som skal passe på oss henter oss på flyplassen og følger oss til jobb første dagen. Jeg tror det kommer til å bli fint, etter at jeg har vendt meg til at folk syns min spansk er ustyrtelig artig og klapper meg på hodet når jeg forsøker å mime hva det er jeg ønsker å uttrykke. Språkbarrieren er for meg det mest utfordrende.

Jeg tror ikke den ferdigpakkede sekken min veier mer enn 10 kg, men den er mer full enn jeg trodde den skulle bli. Selv om det fortsatt er plass håper jeg på at innholdet synker naturlig sammen slik at når vi reiser fra Buenos Aires om 6 uker så er den mindre full :) Håndbagasjen som er 70% full av ting som barna på barnehjemmet skal få, veier ikke mer enn 8. Så dette kommer til å gå bra. Pass, penger og pilletter (3P) er i orden, attpåtil kredittkort, visakort, juksekort, passkopi, forsikringskopi, Kilroykort og litt Euro fra mamma er også i orden. Jeg tror jeg er så forberedt som jeg kan bli.

Jeg må bare huske å gaffateipe alle strammeanordningene på sekken i morgen, og pakke med meg mobilladeren, toalettmappe og en matboks.

Om 12 timer skal vi begynne å bevege oss mot sikkerhetskontrollen på Gardermoen. Si hadetbra til familien mens tårer triller og ønsker om å putte dem i sekken og ta dem med melder seg. Om 14 timer er vi i lufta, på vei til en flyplass i Paris.

Tiden for å feige ut har rett og slett rent ut, og det er en fantastisk herlig tanke! Etter over et halvt år skal vi endelig ut på eventyret vårt, og jeg tror kanskje at det er derfor jeg ikke legger meg enda. Jeg vil tenke litt mer på det. Litt til <3

For hvor mange er det som kan si disse setningene i løpet av livet:
– ‘Jeg skal backpacke hele Sør-Amerika’
– ‘Jeg backpacker Sør-Amerika’
– ‘Jeg har backpacket Sør-Amerika’

Nå begynner vi!

….Det var en gang at Ymse og Lillepus satte seg på et fly til Buenos Aires for å backpacke Sør-Amerika… :)