Ut aa leke Darwin

26 06 2008

Santarém, Brasil
Bonde do Role – Melo do Tabaco

Vi er i Santarém. Mer eller mindre midt i Amazonas. Varmegradene holder seg alltid over 30 og luftfuktigheten naermer seg noe som kjenner som 100%. Hadde det vaert 100% hadde det nesten vaert bedre. Skyene paa himmelen har for flere aarhundrer siden gitt opp aa skygge for solen, men bare lar den slippe gjennom. Det kjennes som om vi puster ut damp, og som om vannet vi heller i oss renner ut gjennom porene vaare like fort. Vi soeker mot vasken og dusjen for aa kjoele oss ned – de har bare kaldt vann. Og godt er det, for det er selvplaging paa aa ta skrittet inn i noe som er noen grader varmere enn det lufta er. Men vannet som skal vaere kaldt er ikke kaldt. Vi kaster det i ansiktet og det har omtrent samme temperatur som lufta. I dusjen er det bedre, men det gaar ikke an aa staa i dusjen hele dagen. Man maa ut, man maa spise, sove, drikke, fikse ting. Saa man maa ut av det eneste kjoelige man kan finne bortsett fra airconditionerte butikker som jo er vaar andre redning her nede. Og 3 minutter etter at vi er ute av dusjen eller butikken er vi overkokte. Svetten renner naar vi ligger stille i sengen under myggnettingen for aa faa sove. Det er ingen vind. INGEN. Viftene paa rommene vaare er den eneste redningen vi har.
Men vi faar heller ikke sove, for det er for varmt. Og klokken 7 braker tivoliet loes. Musikk som minner om danseband, folklore eller trance stroemmer ut av butikkenes hoeytalere mens dracula og alle broedrene hans roper tilbud ut av mikrofoner eller hoeytalere som er plassert paa alt som kan bevege seg: biler, motorsykler, sykler. Kun avbrutt av musikken. Vi skjoenner fint lite, for i Brasil snakker de portugisisk og det hoeres ut som en blanding av spansk og tysk. Alle forsoeker aa overdoeve hverandre, og man kommer til et punkt hvor det foeles som om de staar ved siden av sengen din og roper. Ute triller folk avgaarde paa kokosmelk- og kakevogner, mens vi kjemper oss ut av myggnettingen som for lengst kjennes ut som et fengsel.
I natt reiser vi fra Santarém til Belém, for aa komme oss ut til kysten.
Ymse kunne aldri, ALDRI bodd i Amzonasjungelen.

Galapagosoeyene
Fra 2. til 14. juni var vi paa Galapagosoeyene, og de foerste oeglene fant vi mens vi lette etter et sted aa bo i Puerto Ayora paa Santa Cruz. Den kravlet rundt paa fortauet, og pelikanene sto paa geledd rundt fisketorget og ventet paa restene. Temperaturen var herlig tropisk, med frisk sjoebris og en usjenert sol.  Flipflops (fleepop ifoelge vaar cruisebaatturguide) og skjoert ble gravd frem fra sekken.
Vi skulle ikke paa baatur foer 7. juni, og Lillepus ville ta dykkerlappen. Vi fant en samme dag som vi kom, og de neste dagene gikk slag i slag med dykkefilmer, dykkelaerebok og masse dykking. Ymse var med for aa holde oversikt, ta bilder, og oppdage at hun faktisk ble sjoesyk.  Vi rakk ogsaa en tur paa Bahia Tortuga (Skilpaddestranden), en strand med herlige store boelger og masse sand. Rene idyllen <3
Og 6. juni hadde Lillepus en laaaaaaaaaaang eksamen, som hun besto med glans, og vips! Lillepus er naa i besittelse av dykkerlappen og kan dykke ned til 18 meter :)

Dagen etter ble vi tatt med ut til baaten vaar. En seilbaat, men de brukte ikke seilene enda. De skulle kanskje gjoere det naar det ble hoeysesong. Og fra da av hadde vi 8 dager paa baat, hvor vi kun var i land for aa titte paa dyreliv. Vi var sjoesyke, maten var litt kjedelig – frokosten var best, boelgene var saa heftige at flasker i baren falt ned og knustes 2 netter paa rad. Ymse og Lillepus hadde faatt lugar i baugen og mistet tyngdekraften naar boelgene loeftet baaten opp. Vi trodde vi skulle falle ut av sengene, men det gjorde vi ikke.
De foerste 4 dagene hadde vi selskap av 13 doeve amerikanere i 50aarsalderen,og en tolk, utrolig hyggelige og sjarmerende vesener som alltid var glade og alltid klare for en oel. Paa var alder var det et soeskenpar fra Texas og et kjaerestepar fra England og Australia. Sistnevnte var alltid gretne og froes oss ut – ville bare snakke med de fra Texas. Etter 4 dager hoppet amerikanerne og kjaeresteparet av, og ble erstattet av ymse vesener, blant annet Bente fra Norge som jobbet i sjokoladefabrikk (gjett om vi var overassket, og litt skuffet over at hun ikke hadde noe sjokolade med), og to svenske jenter som var helt herlige aa vaere med. Soeskenparet fra Texas var med oss paa hele reisen, men de ble gretne etter 4 dager og holdt seg for seg selv.

Turen var fantastisk. Vi har sett saa utrolig mye dyreliv, vaert saa usannsynlig naerme det, aldri vaert redde, dyrelivet har aldri vaert redd heller. Laert saa utrolig mye ! Det startet med gigantiske landskilpadder, og vi avsluttet med landiguanaer, gule og sorte i huden og overasskende kjappe i gangen. Smaa drager, Ymse kunne gjerne tatt med en. Hver eneste dag var vi paa minst to turer, og hver eneste dag snorklet vi minst en gang – som oftest to. Vi har sett ´the bluefooted boobies´sin lille seiersdans naar han har klart aa faa seg dame, parringsleken til albatrossene og eggene som har blitt forlatt fordi de er oedelagte, smaaoeglene sine push-ups for aa vise hvem som er sjefen. Vi har snorklet med en sjoeloeve, og slitt med aa komme oss rundt en annen som hadde lagt seg midt paa stien og absolutt ikke ville flytte seg. Under vann med munnen halvfull av saltvann har vi sett havskilpadder, galapagospingviner, skater, haier og utrolig mye tropisk fisk. Oppe paa land igjen har vi blitt toerket av solen mens allerede roede krabber kravler rundt paa de sorte lavastenene.  Vi var og  gikk paa deler av en oey som ikke var mer enn 120 aar gammel !
Sammen med marineiguanaene stirret lot vi oss varme av kveldstraalene fra solen, og Lillepus skulle sikkert hatt 4GB ekstra til kameraet sitt. Vi har sett flamingoene, og forsoekt aa gaa slik de gjoer. Kjeftet paa en idiot som ikke hadde faatt med seg at han ikke skulle tusle rundt oeverst paa stranden der det var fordypninger – der laa det smaa skilpaddeunger og ventet paa aa bli klekket, eller kanskje de allerede var klekket og ventet paa natten saa de kunne snike seg ut i havet.
´The Mighty Fregatbird´ har holdt oss med selskap mellom oeyene iblant, sittet hoeyt over oss paa tauene, mens vi har ligget paa dekk og solbadet og fnist. En kveld klarte vi aa finne ´Die Hard 4´ paa engelsk blant alle de piratkopierte filmene, og koste oss med harry replikker og te.  En kveld maatte Lillepus forsoeke 4 ganger foer hun kom seg inn doeren til lugaren vaar – hver gang hun aapnet doeren ble hun kastet tilbake som foelge av boelgene som traff baaten.  Vi foelte oss  trygge, det var redningsvester i lugaren vaar, pluss to stappfulle poser paa dekk. Og to baater (med alarm i tilfelle stjeling) + slike oppblaasbare hus. Fin baat, herlig crew som ga Lillepus en marinert blekksprutarm i bytte for sjokoladen hennes. De spilte fotball siste dagen og ville ha oss med, men de hvite, myke foettene vaare klarte ikke den brennende varmen fra sanden. Vi duppet i vannskorpen istedenfor, og Ymse fikk testet ut hvor vondt det faktisk er aa faa oeynene fulle av saltvann.
Siste dagen gikk litt skeis. Vi hadde faatt en for tidlig flyavgang og fikk derfor ikke med oss ´Charles Darwin Research Center´ med skilpaddeunger, skilpaddevoksne og landskilpadden ´Lonesome George´ – den siste av sin art. Naar de lette paa oeya han kommer fra, fant de bare han. Stakar <3

Men kjaere vene. Et lite skaar i gleden er vel vanlig. Galapagosoeyene var ren idyll, og vi har sett saa mye mer enn det Ymse forteller her – bare vent til vi kommer hjem !
De siste ukene av reisen vaar skal vi tilbringe i Brasil og paa Cuba. De neste dagene skal vi bruke paa aa komme oss ut til kysten, enten direkte til Salvador, eller innom São Luis foerst. 5. juli flyr vi fra Salvador til Rio de Janeiro – det er like dyrt aa ta buss som aa fly i Brasil. 14. juli setter vi kursen for Cuba, 22. juli setter vi oss paa flyet som skal ta oss tilbake til Europa, og Norge. 23. juli skal vi lande paa Gardermoen.





Rundt ekvator

1 06 2008

Quito, Ecuador
Rolling Stones – I can’t get no satisfaction

Siste nytt fra Quito: Ymse er syk igjen og har blitt frastjaalet kameraet og VISAkortet ved at noen skjaerte opp vesken hennes  paa den stappfulle elektriske bussen. Ha-ha. Ny tur til politistasjonen og nye skriverier til forsikringsselskapet. Kanskje hun faar igjen noe denne gangen – det hadde jo vaert fint. Men bortsett fra det har vi faatt til det vi vil: Vi skal til Galapagosoeyene! I morgen! Fra 2. til 14. juni skal vi vaere der, foerst leke rundt paa oeya og saa paa 8-dagers cruise til de ulike oeyene :) Vi gleder oss skikkelig <3 :)

Cuzco, 19.05 – 21.05
Dagen etter Machu Picchu slappet vi bare av, og paa kvelden moette vi turgruppen vaar for aa spise middag og kose oss. Ymse spiste alpakkabiff – en konsistens mellom svin og ku. Veldig lyst kjoett. Ingen spesiell smak. Litt kjedelig – kanskje ? Pisco Sour ble ogsaa testet ut, nasjonaldrinken til Peru som er laget av pisco (brennevin fra en spesiell type druer), eggehvite, sitronjuice og litt sirup. Anbefales :) Dagen etter dro vi paa sightseeing, tittet paa den 12-kantede steinen, masse pene kirker fra kolonitiden, og nydelige vevinger laget av inkadamer.  Den 21.05 tok vi nattbuss til Ica for aa komme oss til Huacachina.

Huacachina er en lagune som ligger 10 minutter med taxi unna Ica. Plutselig fikk vi foelelsen av aa vaere i Sahara. Lagunen med palmer og smaa lave hus, omringet av store, hoeye sanddyner. Det var varmt, og det gjorde oss ikke saa mye aa sitte ved hostellet sitt basseng og se paa de bakfulle israelerne mens vi ventet paa at rommet vaart skulle bli klart. Senere paa dagen dro vi paa sandboarding ! Tenk snowboard paa sand – men ikke foer vi hadde hatt en skikkelig offroad-tur rundt omkring i oerkenen, opp og ned bratte sandbakker.  Berg&dalbane deluxe ! Og sandboarding er hardt arbeid, spesielt uten et ordentlig brett og sko uten ankelstoette. Ganske vanskelig ogsaa, for det er ekstremt tungt aa proeve aa navigere i sand. Men moro ! Og en absolutt nydelig knallroed solnedgang og sand overalt naar vi kom tilbake til hostellet. Berg&dalbane hjem igjen ogsaa, selvfoelgelig. Hostelverten syns vi var ville og gale som klokken 7 paa kvelden insisterer paa aa badet i bassenget mens vinden blaaser kjoelig forbi og solen har sluttet aa varme – men det var veldig deilig :)

Lima, 23.05 – 25.05
Vi ankom Lima paa ettermiddagen, og sjekket inn paa et hostel som var som tatt ut av The Adams Family. Et pent, gammelt og forfallent hus med en nydelig hage som var slightly overgrowed. Og ingen tegn paa liv bortsett fra damen som satt i resepsjonen med masse moerk sminke rundt oeynene, ullgenser og votter paa hendene. Det eneste andre rommet vi saa bortsett fra resepsjonen og vaart eget var et rom som besto av to stoler og en sofa i utskaaret tre med noe blaablomsteraktig trekk. Ellers var rommet tomt. Lillepus nynnet introen til den kjente tv-serien hver gang vi gikk inn den hoeye, sorte smijernsporten.
Foerste kvelden i Lima dro vi paa kino og saa Narnia – Prince Caspian. God underholdning, og forstaaelig siden kinoen viser udubbede filmer. Dette var ogsaa dagen da det var eksakt 2 maaneder til vi reiser hjem fra Cuba. Verdt aa merke seg for mennesker som ikke har helt grep om tiden. (Les: Ymse&Lillepus).
Dagen etter gikk til aa finne billett til Ecuadors grense, og det ble mye taxi i alle mulige retninger siden vaar Lonely Planet sendte oss fullstendig paa avveie. Vi tok ogsaa en tur til det som skulle vaere kunstneromraadet i Lima paa jakt etter lunsj, men fant intet egnet sted. Men vi fant havet, og det var godt aa se&hoere etter saa mange maaneder uten det. Senere paa kvelden gikk vi ut for aa spise paa et sted som ifoelge Lonely Planet hadde veldig god ceviche (raa fisk som blir marinert i sitrussyre, og sitrussyren gjoer at den blir ‘kokt’) – men stedet eksisterte ikke. Ihvertfall ikke der det var satt paa kartet, og taxisjafoeren som vi kastet oss over hadde heller ikke hoert om det. Saa han fant et annet ceviche-sted til oss. Ymse spiste sverdfisk for foerste gange (veldig godt) og Lillepus koste seg med ceviche – hun beskriver det som syrlig, spicy, og veldig fresht.  Dagen etter reiste vi med nattbuss til Tumbas, byen som ligger paa grensen til Ecuador.

Vi kom oss over grensen etter mye om og men og mye pes. Vi betalte garantert mer enn vi skulle gjort, og vi skulle begge oenske at det gikk an aa gjoere hele prosessen en gang til – for da ville vi gjort det annerledes. Men nok om det. Vi fant en buss som gikk til ‘bananhovedstaden i Ecuador’ (Lonely Planet), Machala. Derfra fant vi en buss til Cuenca som selvfoelgelig ble veldig forsinket grunnet noe bilmekaniske ting. Som plaster paa saaret fikk vi brus med sjaafoeren slynget oss gjennom daler som saa ut slik Ymse hadde sett for seg at Colombia skulle se ut. Tror vi brukte et sted mellom 24 og 29 timer paa aa komme oss fra Lima til Cuenca, og vi var veldig glade naar taxisjaafoeren fant et hostell til oss med en vertinne som elsket oss nesten som om vi skulle vaert hennes barn (Lonely Planet sine hostelanbefalinger var utdaterte).

Cuenca, 26.05 – 28.05
Cuenca er en nydelig by, med kirker paa stoerrelse med Nidarosdomen og en fin fin elvepromenade. Det er ogsaa her panamahatten har sin opprinnelse, og det er massevis av panamahattemakerier med gamle hattemakere i. Vi var selvfoelgelig og besoekte panamahattmuseumet, og fikk proeve hatter (det ble tatt bilder) og en skikkelig bra omvisning. I cafeen fikk Lillepus sin foerste virkelig gode espresso paa lenge, og utsikten fra terassen deres var fantastisk. Vi fikk ganske lyst paa panama/mafiahatter, men det ble ikke noe av det. Om kvelden spiste vi den beste pizzaen vi har spist siden vi kom hit <3  Dagen etter fikk vi tak i nattbuss til Quito, gikk inn i en kjempekatedral, besoekte aborginermuseum fullt av skulpturer, krukker, naaler, pynt og vaapen, og dro paa kino.  ‘What Happens in Vegas’ er en veldig typisk romantisk Hollywoodkomedie. Easy entertainment og flaue scener. Ikke noe aa kjoepe for aa eie, akkurat.

Quito, 29.05 – 01.06
Bussturen til Quito var forferdelig. Ingen av oss fikk sove fordi setene var ubehagelige, og sjafoeren hadde ikke akkurat laert seg aa takle svinger uten at tyngekrafyem slengte oss ubarmhjertig fra side til side. Saa naar vi kom til Quito og hostellet vaart dusjet vi, og Ymse sov i 3 timer mens Lillepus puslet med smaating. Vi dro inn til New Town – stedet med fancye cafeer, butikker og turistbyraaer hvor Ymse drakk den stoerste cappuchinoen ever (den het Mama Capucchino), og Lillepus fikk en god kopp kaffe (for en gangs skyld). Lillepus fant kino med kunsterfilmer, men den var selvfoelgelig bare paa spansk. Fransk spraak med spansk oversettelse ble litt for vanskelig for Ymse, saa vi dro til et gigantisk kjoepesenter med kino inni, og saa ‘Rendition’ med Jake Gyllenhaal og Reese Witherspoon. Veldig bra, veldig bra. Ubehagelig, men god, god film.
30.05 var den ulykksalige dagen da Ymse sitt kamera og visakort ble stjaalet, men samtidig den lykkelige dagen da vi fikk ordnet turen vaar til Galapagosoeyene :)
Den siste dagen i mai maaned gikk til aa reise til immigrasjonskontoret for aa faa vite at Ymse ikke trengte den lille lappen hun hadde fylt ut paa grenseovergangen, som var forsvunnet med overnevnte ting. Saa var det tur til politistasjonen for aa fylle ut skjema som skal sendes til forsikringsselskapet. Derpaa en telefon hjem til lillesoestre og mamma, det er godt aa vite at dere ikke lenger fryser hjemme i Norge :) Saa dro vi paa et kjoepesenter som var saa stort at man blir daarlig av det, og vi skal muligens tilbake dit i dag. Ymse fant nytt kamera. For det gaar ikke aa leve de to neste maanedene uten et eget kamera – ekstrautgift som svir =/ Ymse haaper paa litt velvilje og spandering naar hun kommer hjem <3

I morgen drar vi som sagt til Galpagospoeyene, 14. juni er vi tilbake paa fastlandet. Med lite tid igjen, tenker vi paa aa ta en kjapp tur inn i Colombia for kaffen sin skyld, foer vi reiser til Brasil og derfra til Cuba. Vi har ikke den eksakte ruten enda – den kommer kanskje med neste oppdatering :)

Kos dere med sommeren som er paa vei <3





Fra verdens ende til Chile

28 03 2008

Pucón, Chile
Arctic Monkeys – Still Take You Home

Den siste tiden har vi tilbragt i Patagonia, Argentinas villmarksregion. Hvilket betyr: lange avstander, daarlig busstilbud, mindre tilgang til internett – og mye aa se. Derfor har ikke Ymse funnet tid til aa oppdatere foer nuh. Hvilket betyr at det er tid for en ny liste ! :)

Ushuaia
Verdens soerligste by, og utrolig soet. Fantastiske utendoersaktiviteter og sjokoladebutikker overalt. Selve bykjernen minnet om Vadsoe, der min bestefar bor. Bussturen dit var slitsom: etter aa ha ventet paa den i 27 timer i Rio Gallegos var den forsinket – saa var den overbooket. Og for aa komme ned til Ushuaia maa du kjoere gjennom Chile for de har selvfoelgelig en flekk med jord der. Hvilket betyr: 4 grenseposter fordi man maa inn og ut av Chile&Argentina – 4 ganger ut og inn av bussen. Det er ikke saa moro naar man ikke har sovet paa over et doegn. Og inn&ut av bussen to ganger til fordi man maa ta ferje for aa komme til oeyen ‘Tierra del Fuego’ (Ildlandet) hvor Ushuaia ligger. Tierra del Fuego er ogsaa en nasjonalpark, og jeg lurer paa om Tolkien og Peter Jackson har vaert der. Ringenes Herre kunne ha blitt spilt inn der nede <3
I Ushuaia dro vi paa fjellklatring. Ymse har klatret sitt foerste fjell og fikk en fantastisk utsikt som beloenning. Lillepus traadde til med karameller og psykisk stoette oppover fjellsiden. Ymse maa begynne aa trene fast naar hun kommer hjem.
Vi dro ikke til Antarktis. Ymse hadde ikke raad. Saa Fridtjof: Naar vi skal jorda rundt skal vi dit. Basta.

El Calafate
Fra Ushuaia dro vi til El Calafate. For aa se paa en voksende isbre: Perito Moreno. Lillepus dro paa isbrevandring, Ymse tok bussen opp til utsiktstedet og lo av de japanske turistene. Og vi koste oss begge to. Paa bussen dit ble vi kjent med Manuel fra Portugal, han har gitt Ymse masse tips om steder aa besoeke i Portugal. Roadtrip i Europa anyone?
El Calafate var nydelig by, om enn full av turister. Slik blir det naar det er en stor naturattraksjon tilstede. Sinnsykt stilig aa hoere lyden av is som flytter paa seg og se det turkise vannet med isfjell. Ymse fikk ogsaa litt problemer med kredittkortet sitt, men det ordnet seg. Mobildekningen var ogsaa rimelig forferdelig, og hostellet vi bodde paa burde bli stengt paa grunn av daarlig service. Type: de har sjelden tid til aa hjelpe deg, de nikker og later som de forstaar engelsk, og klarte aa forhindre Lillepus og hennes kjaere i aa faa snakket med hverandre – de glemte faktisk at beskjeder var lagt igjen til Lillepus. Py paa dem ogsaa tenker vi ikke mere paa det.

Bariloche
Paaskeaften ble tilbragt paa buss fra El Calafate til Bariloche. 29 timer med to bussbytter. Vi dro klokken fire paa natten, og var fremme rundt 12 dagen etter. Kjedelig busstur, med elendige, piratkopierte og spanskdubbede filmer som underholdning.
I Bariloche spiste vi ute med to svenske jenter som vi hadde moett i El Calafate. Vi kom akkurat tidsnok til happy hour og kunne derfor nyte en Margarita Patagonia (bringebaer og ikke sitron) til hyggelige….8 NOK. :) Foer det hadde vi klart aa ramle inn i en isbutikk. Kanelis. Det er tingen dere <3 Bariloche er Argentinas paaskeby, med sjokoladebutikker paa raad etter hverandre, og en byggestil fra sveits. Vi drakk ekte, varm sjokolade. <3
Dagen etter dro vi paa sykkeltur. Hei hvor det gaar med friluftsliv plutselig. Finfin tur, med et herlig utkikspunkt og en paafoelgende nedoverbakke hvor man hadde slaatt seg fordervet om man hadde forsoekt aa braabremse. Hjelm var paabudt, og ingen av oss falt. Lillepus mistet bare balansen, men ungikk aa trille ned naar hun skulle bli tatt bilde av paa utkikkspunktet.
Vi fant ogsaa en Victor fra Nederland og tok han med paa fjelltur. Frey het punktet vi naadde, 1800 meter over havet, og Ymse tenkte paa norsk sjokolade omtrent hele veien. Tiden ble litt knapp, den siste timen paa vei hjem vandret vi i nesten totalt moerke. Fint med lysende digitalkamera og mobil med lommelykt da. Nydelig stjernehimmel – her nede kan man se melkeveien veldig klart. Og litt rart aa gaa gjennom en skog fullt av store, graa og sorte doede traer etter en brann som maa ha vaert for et par aar siden. Merkelig stemning.
Victor fra Nederland hadde lakris, Andrea har et moment hun kommer til aa leve lenge paa. Ymse er sinna paa den ene skoen, for den gir henne vannblemme paa helen hver gang hun er paa lang gaatur. Det er skoen det er noe galt med, ikke foten.

Og det var Argentina. I gaar dro vi fra Bariloche til Pucòn, Chile. Naa skal vi vaere i Chile hvertfall et par uker foer vi reiser inn i Argentina, til Mendoza. Ole: Du hadde elsket Patagonia – det er laget for tur/friluft/fjellklatrende mennesker.

Chile har gitt et herlig foersteinntrykk i form av at frokost er dagens viktigste maaltid: Ymse startet dagen med grovt broed (hva skjer?), smoer, honning, scrambled eggs og te. Lillepus startet dagen med pannekaker i youghurt med varm frukt (what?). I Argentina bestaar frokost av hvitt kjipt broed med oversukret syltetoey sammen med en kopp varm melk med litt kaffe i. Pucón er en nydelig soet liten by, med en aktiv vulkan som nabo. Den skal vi klatre opp i morgen, og ake ned deler av den :) Ymse er spent, for turistinformasjonen sa det ikke var en hard tur, mens turselskapet sa det var en litt hard tur. Men som ekte norsk statsborger er hun foedt med en stahet naar det gjelder aa fullfoere ting – saa det gaar nok bra.

Vi har vaert borte i litt over 2 maaneder, og vi foeler at vi har opplevd saa mye at det umulig kan gaa ann aa putte det inn i det lille overnevnte tidsrom. Hvertfall ikke naar vi tenker paa at vi har vaert paa farten kun de to siste ukene. Det er garantert noe jeg har glemt aa skrive om naa, og noe har jeg utelatt. Naar det gaar saa lang tid mellom oppdateringer er det highlightsene som kommer i fokus. Kos dere med de siste bilder, og haaper dere hadde en finfin paaskeferie alle sammen :)

Ymse sine bilder
Lillepus sine bilder





Cordoba

25 02 2008

Buenos Aires, Argentina
Willie Nelson – On the Road Again

Da har vi vaert og besoekt Cordoba, en kjent by i Argentina som ligger nord i landet. Helt grei by, men den klarte ikke aa forhekse Ymse&Lillepus paa samme maate som Colonia del Sacramento, Uruguay.

Og vi har tatt vaar foerste nattbusstur. Det er noe annet enn bussene i Norge, altsaa. Mykere seter, ogsaa gaar det an a boeye dem lenger bak. Og foran er det en stor greie som man kan ta ned aa legge foettene sine paa. Ganske digg. Mat faar man og; loff, kjeks, kjeks og noe soett. Ikke saa saerlig godt og naeringsrikt, men det gikk da ned. Og pepsi i bittesmaa glass xP

Paa turen til Cordoba var der filmvisning. Og man tenker jo, paa en buss med blandede alder – fra barn til eldre – saa viser man noe som er ganske noeytralt og ufarlig. En romantisk komedie, et lite drama kanskje, eller action type Crocodile Dundee. Feel-good er liksom stikkordet. Slik er det ikke her (selvfoelgelig). Her smelte de faktisk opp Resident Evil II, klokken 11 om kvelden. Lillepus sovnet med musikk i oerene. Men Ymse klarer ikke sovne med musikk i oerene, og uten musikk i oerene ville hun hoert lydene fra filmen. Saa gjett hvem som ble sittende oppe og se paa Resident Evil II med Placebo paa oerene for at det skulle bli mindre skummelt ? Det var Ymse. Og filmen var jo ganske daarlig xP

I Cordoba bodde vi paa 8-sengers unisexrom, gikk helt fantastisk fint. Hele hostellet hadde 2 bad m/toalett + 1 toalett paa deling, og det gikk ogsaa fint, selv om vannet var kaldt naar vi dusjet paa kvelden. Selvfoelgelig fullt av backpackere, men nordmennene glimrer med sitt fravaer. En god del svensker da. Og noen briter. Vil tilbrakte ikke saa saerlig mye tid der, for vi var ute og saa paa ting og et par museumer.

Ankomstdagen brukte vi til overnevnte, pluss at vi hadde lunsj i parken :) Stakk innom supermarked og handlet ost, broed og rosévin paa boks og koste oss sammen med maurene. Nydelig park med ender og elv med skilpadder i <3 Vi leide robaat etterpaa, Lillepus rodde Ymse og svenske Sanne en runde paa elven. Litt romantikk foer vi tuslet tilbake til hotellet, dusjet og slappet litt av, og gikk ut for aa finne et sted aa spise middag. Vi slumpet borti masse mennesker som danset tango istedet :) Veldig pent, Ymse syns det saa litt rart ut til aa begynne med – men naar man studerer bevegelsene saa ser man hvor nydelig dans det egentlig er :)

Middagen var kjedelig, for vi fant ikke stedene hvor restaurantene laa foer dagen etter xP Pizza med altfor masse ost. Again with the cheese! De putter for mye ost paa alt her, og den eneste forklaringen vi faar er: ‘A lot of cows – a lot of cheese’.  Men Ymse testet ut ‘Fernet con coca’, mens Lillepus fikk den argentinske varianten av ‘Café Irlandes’. Godt begge deler :)

Cordoba er mer en typisk argentinsk by enn Buenos Aires er. I Cordoba er alle butikker stengt paa soendager med unntak av kjopesentrene, og alt bortsett fra kjoepesentrene stenger for siesta hver dag – som er et sted mellom 2 og 8 (det varierer fra butikk til spisested). Det fikk vi smertelig erfare naar vi skulle finne oss noe varmt aa spise foer bussen vaar gikk. Alle restauranter var stengt med unntak av en skikkelig kjip en. Og maten var like kjip. Skikkelig kjip. Kjip mat gaar verst utover Lillepus som er vegetarianer stakkars =/

Bussturen hjem var helt ok, bortsett fra at Lillepus sitt sete ikke var helt i orden saa hun vaaknet mye. Det var heller ikke saerlig moro aa putte sekken paa ryggen klokka 8 om morgenen og klemme seg inn paa naermeste t-bane. Man blir jo dobbelt saa stor med sekk paa! xP Ogsaa er man troett, med sovesveis og ellers lite kunnskap om hvordan man ser ut. Klaerne er halvklamme paa grunn av overgangen fra airconditionert buss til godt over 25 varmegrader og heftig fuktighet inne paa t-banen.

Men saa er det jo himmelen i det man kommer inn doeren, lemper av seg sekken og tar seg en kjoelig dusj foer man sover 4 timer :)