Fra Chile til Argentina til Bolivia

Tupiza, Bolivia
Nine Inch Nails – The Hand That Feeds

……Update ?

Chile:
05. april var vaar siste dag i Santiago, og vi dro som sagt til den digre parken i Santiago. Med en stor statue av jomfru Maria paa toppen og en haug av tilhoerende souvenirer. Vi tok en bane opp som er slik som Floeyenbanen i Bergen, er det kabelbane det heter? Fantastisk utsikt og nydelig vaer. Vi fant oss en superfin restaurant aa spise paa – egentlig skulle vi smake paa vin men bestemte oss for aa spise der da vi ikke fant noen som skjoente at vi ville smake vin. Det var litt over budsjett, men siden vi ikke hadde spist ordentlig paa 3 dager unnet vi oss det. Lillepus klarte aa bestille en dessert som var dyrere enn lunsjen.
For aa komme ned igjen tok vi taubane,slik som er paa Ulriken i Bergen. Artig men noe creepy xP :)

Valparasio er paa UNESCOs World Heritage List. Artig, veldig bratt by full av smaa kabelbaner som tar deg opp til ulike smaa fjellknatter. Husene er alle fargerike og smaa,og man forventer nesten at noen skal falle nedover fjellsidene mens man er der. Vi kom dit paa natten 6.april, brukte den 7. paa aa tusle rundt i solen og kose oss, foer vi tok en nattbuss til Mendoza.

Mendoza, tilbake i Argentina. Det er ikke saa kult aa ankomme et sted i 5-6 tiden paa morgenen. Vi hadde reservert hostell, men siden check-out ikke var foer 10.00 og det var fullt, maatte vi vente til halv-elve foer vi fikk en seng aa sove i. Troett. Foerste dagen gikk til aa sove, finne sentrum og planlegge sykkel&vintur :) Ogsaa moette vi vaare foerste nordmenn! Og de var fra Hamar og Ingeberg og hun fra Hamar hadde Lillepus gaatt paa skole med og Ymse hadde moett henne gjennom en venn! Hvor saert er ikke det ? De dro neste dag, saa vi fikk bare hilst. Utrolig rart aa snakke norsk med noen andre enn hverandre.
9. april tok vi buss ut til lille Maipu som er omringet av vingaarder, leide oss sykler og brukte 6 timer paa aa besoeke 2 vingaarder og et likoer&sjokolademakeri. Syklene var….akkurat brukbare og det var ikke saa kos aa bli ropt etter hvert 15. sekund av argentinske menn og guttemenn. ‘Chicas!! Que hermosa!! Sexy!!!’ *kysselyder* Charming. Det blir aldri en argentiner paa hverken Lillepus eller Ymse. MEN, sett bort fra dette var det herlig :) Vi smakte paa 5 viner, en sjokoladelikoer og absinth. Sykkelturen tilbake gikk mye raskere av en eller annen grunn :) Herlig dag, vi manglet baguett, flagrende kjoler og franske menn – men klarte oss fint uten.
10. april var fiks&ordne dag. Og veldig kjip dag, for mens vi satt paa en internettcafé og slet med harddiskene vaare (de er for nye for mange datamaskiner), stjal noen Ymse sin mobil. Som laa ved siden av henne. Saa…det er ingen vits i aa sende meg noen meldinger, jeg har ingen numre, Evie – unnskyld men den charmsen er det noen andre som har naa, og det samme med firkloeveren jeg fikk av Ingeborg&Harald. =/ Ogsaa blir det ikke mere musikk fra listen i bloggen paa meg foer jeg kommer hjem-med mindre Lillepus har noe av det paa sin iPod eller mobil. Artig. Har reiseforsikring,da. Men veldig kjipt aa miste noe man kjoepte spesielt for denne turen (min andre hadde ikke fungert her nede).
11. april reiste vi ut til vingaarden til Familia Zuccardi. De er veldig godt kjent i verden, og deres Santa Julia Malbec er en bestselger. Du faar kjoept den paa polet. Enjoy. Vi havnet i en gruppe med amerikanere fra Florida, pensjonister paa vintur som ikke forstaar at de ikke hoerer noe fordi deres egen stemme overdoever guidens. Etter turen skulle de ha lunsj, vi fikk smake paa tre viner i ro og mak. Samme kveld tok vi nattbuss til Tucuman, og klarte aa faa en buss videre til Cafayate.

12. april ankom vi Cafayate etter en ekstremt svingete tur opp fjellet. Byen ligger paa 1600 meter over havet og er vindistrikt nummer 2 i Argentina. Her lages hvitvin av druen Torrontes – veldig god. Foerste dag forsoekte vi aa gaa oss bort i byen uten hell – den var akkurat passe stor. Vi fant isbutikken som solgte is laget paa torrontes- og cabernetvin og tok en tidlig kveld. Den 13. dro vi nemlig paa villmarkstur. Etter aa ha brukt en hel dag paa buss er det utrolig deilig aa bevege paa seg. Vi klatret, hoppet og gikk oppover langs/over en elv og etter litt over 2 timer med ofte feil stivalg fordi den riktige ikke var merket og det alltid var rundt 3 aa velge mellom, kom vi til fossefallet paa 10 meter. Nydelig, nydelig. Vannet var selvfoelgelig iskaldt, men vi badet til vi mistet foelelsen i taerne. Da varmet vi oss litt i solen, foer vi tok andre og siste dukkert foer vi noet vaar medbrakte lunsj og drakk te fra termoskoppene vaare <3 Ymse plumpa i elva skikkelig paa vei ned igjen. :) Og vi saa ut som emonisser paa beina og armene naar vi kom ned – hele veien var det hoeye skarpe siv som skjaerte deg opp hvis du satte dem i spenn ved aa traakke paa dem. Men absolutt verdt det <3 :)
14.04 dro vi paa sightseeingtur i minibuss til de knall roede canyonene i naerheten. Masse steder som har faatt navn fordi de likner paa menneskelige ting. Men de er blitt formet naturlig av vann og vaer. Kjempefin tur, med sol og to danske piker som vi hang rundt med.
15.04 hoppet vi paa en buss for aa see Quilmesruinene. De eldste i Argentina, etter Quilmesindianerne. De holdt ut mot spanjolene i 150 aar, men ble selvfoelgelig tatt til fange og gjort til slaver, eller drept, eller de doede av nye sykdommer. Slik som alle andre indianerstammer. Ruinene er godt bevart, og det bodde rundt 5 millioner der. Naar vi saa stoerrelsen paa stedet kunne vi ikke tro det, for det var saa ‘lite’. Men de bodde jo oppaa hverandre. Sol igjen, vi gikk stien opp til ett av stedene som hadde vaert utkikspost og lunsjet med ruinene som utsikt.
Cafayate og omraadet rundt var totalt forskjellig fra vi var vant til. Her var kaktuser og oerken overalt, og lamaer ! <3 Og vi saa masse pinnedyr paa Canyonturen vaar. Og plutselig er vi blitt en minoritet. Ellers hvor vi har reist har det ikke vaert noen stor forskjell i utseende mellom oss og innbyggerne – men her ser man tydelige indianertrekk hos de fleste. Mye moerkere i huden. Sorte i haaret alle sammen. Og korte. Paa bussen fra Mendoza til Tucuman var vi de eneste som var lyse i huden. Kultursjokk.

16.04 reiste vi til Salta og ankom paa ettermiddagen. Ymse var igjen ikke helt i form, med en tilsynelatende evigvarende kvalme. Dagen etter ble derfor tilbragt med soving og tusling rundt i Salta sentrum. Og videre planlegging av turen.
Dagen etter derimot, 18.04, dro vi paa rafting! =D Naer Salta ligger en elv av klasse III, perfekt for nybegynnere. Vi dro klokken 08.00, og satte utfor elven rundt 11-12 etter full oppkledning og opplaering. ARTIG! HERLIG! og veldig vatt. Damen vi bestilte av sa ‘bring extra clothes – you MAY get wet’. Vi var gjennomvaate n_n Og vi hadde med skift :) Etter rafting var det grilling, med for mye av alt. Ymse ble skikkelig lei seg naar hun innsaa at hun ikke klarte aa faa i seg mere argentinsk biff. Etterpaa doeste vi i solen, lo av bildene fotografen hadde tatt av oss, og toerket klaer – foer vi dro tilbake til Salta.
Vi skulle videre til La Quiaca, grensebyen til Bolivia, samme natt. For aa faa tiden til aa gaa gikk vi paa kino og tok den som skulle til aa starte. ‘The child from another world’ – soet. Barneoppdragelse er vanskelig, forstaar vi.

Aa krysse grensen til Bolivia.
Kunne man ikke gjoere med buss. Vi ankom derfor grensebyen La Quiaca klokken 7 om morgenen etter aa haa fryst oss gjennom en natt paa bussen. Og det var like kaldt ute, saa det var paa med votter og jakke, foer vi og en polakk hoppet inn i en taxi til grenseposten. Hvor vi sto i koe for aa bli stemplet ut av Argentina. Saa tuslet vi over en bru og saa paa menneskene som snek seg over grensa 100 meter bortenfor, foer vi igjen sto i koe for aa immigrere til Bolivia. Kaos. Kaldt. Stress. Sekk. Ting. Skjemaer. Stempel som ikke fungerer. Sulten. Sliten. Troett. Forvirret. Masse inkadamer i skjoert, fargerike sjal og bowlerhatter overalt. Putt paa kultursjokk. Puh. Vi fant veien til busstasjonen, fant buss til Tupiza, hvor vi er naa. Ymse fant medialunas (croissanter) til frokost – og vi satte oss inn paa bussen for aa bli mer kultursjokkert. Klokken er bare 0800 paa morgenen og vi har sovet 5 timer. Bussen er full, men tar paa flere som henger rundt i midtgangen. En gutt gaar rundt og synger og ber om penger, en annen kommer paa for aa selge mat. En mann finner utseendet vaart utrolig komisk og smiler masse hver gang han ser paa oss.
Vi husket aa gaa av i Tupiza. Sekkene vaare var ogsaa med, og vi fant veien inn til sentrum ved aa se hvor den stoerste flokken av mennesker gikk. Gateskilt eksisterer ikke i denne lille byen som er 2950 meter over havet. Vi titter NED paa dere. Vi er hoeyere enn Norge er. Og man kjenner det paa luften. De klarer aa bruke 15  minutter paa aa lage deg en kopp te. Her tar man ting med knusende ro, og vi gikk rundt paa marked i gaar og var de eneste utlendingene. Vi har kjoept oss teppe til videre bussturer. Maten her er skikkelig god, den er hjemmelaget fra bunnen av. Naar vi kom fikk vi vite klokken 11 at stedet hvor vi kunne ta ut penger stengte 12. De har ikke minibanker her. Vi rakk det akkurat, og maatte det, for i dag er det soendag og slike ting er stengt. I morgen er det den 21. april og vi skal paa ridetur foer vi tar toget til Uyuni.

Reiseplansiden rekker jeg ikke oppdatere naa, men her er en rask skisse: Uyuni – saltoerken – Potosi – Sucre – La Paz – Copacabana – Lake Titicaca – Puno i Peru – Arequipa – Cuzco eller Cuzco – Arequipa.

Vi er igjen 6 timer bak dere,og naa er det spisetid :)

¿Cachai?

Santiago, Chile
Beastie Boys – Ch-check it out

Det var i Chile hvor spansken moette sin doed. Folk her paaberoper seg aa snakke spansk, men de mumler og putter inn andre ord som ikke har noe med spansk aa gjoere. Kanskje er de engelske, kanskje stammer de fra et stammefolk, eller kanskje det er et eller annet slangord som har oppstaatt langs spraakveien de snubler rundt paa. Hvilket betyr at selv om vi kan nogenlunde forstaa spansk naa saa forstaar vi ikke chilensk spansk saann nogenlunde. Det blir mye ‘¿que?’ (hva?) og `yo no comprende’ (jeg forstaar ikke). ‘¿Cachai?’ er et ord de liker aa slenge paa i slutten av setninger og betyr noe saant som ‘skjoenner du?/henger du med?’. Kanskje litt saann som fjortiser ender hver setning med ‘ikke sant’ :)

Pucón
I siste post skrev jeg at vi skulle klatre oss opp en vulkan, Volcón Villaricca, hvis jeg ikke husker helt feil. Litt over 2800 meter over havet, og vi startet paa rundt…1000 tror jeg. Fra avstand saa det greit ut, og turistinformasjonen og turbyraaet fikk det ogsaa til aa hoeres greit ut – men herregud saa bratt det var. Ymse foelte seg som en fjellgeit i snowboardsko (saa stive var de) der hun gikk i sikksakk oppover vulkanen med stein paa alle kanter. Lillepus mente ogsaa at dette var toeffere enn det de hadde beskrevet.
Siden vulkanen er saa hoey var det jo snoe paa den. Om vinteren pleier de aa snowboarde og leike seg nedover den, enda den er aktiv og liker aa kaste ut steiner naar det passer den. Med cramps (piggesaaler man putter paa skoene) begynte vi paa snoen, og det ble for Ymse ubehagelig bratt. Det gikk etterhvert opp for henne at hun faktisk hadde hoeydeskrekk, at det ikke var noe hun bare hadde sagt naar hun var mindre for aa slippe aa hoppe fra 5-meteren. Tenke seg til. Dét, kombinert med aa vaere sliten og ha fandens vannblemmer paa helene, gjorde at Ymse valgte aa gi paa hvilestedet midt paa snoen, 2400 meter over havet.
Lillepus har ikke hoeydeskrekk, og er i en god del bedre from enn Ymse. Hun fortsatte og kom seg helt til toppen hvor hun avsluttet med aa puste inn litt svovel og diverse ymse gasser som vulkaner pumper ut.
Vi fikk ake paa sneen ned – DET var moro! =D

Ellers i Pucón spiste vi i vegetarrestauranten paa hostellet vi bodde paa hver kveld med unntak av en. Ymse fikk laks i kokos og karrysaus som var saa godt at hun fikk taarer i oeynene. Alt var egentlig godt, men den staar som en highlighter altsaa. Vi hadde ogsaa en trasketur hvor Lillepus fikk noe som kunne likne paa en ordentlig Cappuchino, mens Ymse slurpet i seg karamellatte. Selv om Pucón er en turistby er den nydelig med fortau og groent overalt, lave hus, masse trehus og en generelt tilbakelent tidsfoelelse. Dagen vi reiste til Santiago hadde vi gratis underholdning til frokosten i form av en sosialantropolog (what, de eksisterer faktisk i menneskelig form og ikke bare paa papir, Evie!). Og han var….smaagal. Han hadde gitt seg med sitt yrke, men hadde opplevd nok sammen med stammefolk til aa mene at han var synsk og at det var en finfin idé aa importere elefanter til Chile. For de har levd her en gang for lenge siden, akkurat slik mammutene levde paa nordkalotten for lenge – LENGE – siden.  Herlig, han var akkurat slik Ymse hadde sett for seg at en sosialantropolog ville se ut.

Bussen til Santiago maatte stoppe etter to timer pga oljelekasje i motorrommet. Artig aa henge rundt en buss midt ute blant busker og sauer nesten like lenge foer man fant en ny buss. Undeholdning paa turen var: 1) Soer-Amerikansk komedie paa spansk om en mann som paa sin second honeymoon forelsker seg i en ny dame og ender opp med aa forlate kone&barn og hele pakka. Vi lo ikke. Hva slags humor er dette? 2) The Punisher. Er jo en bra film – MEN, naar den blir dubbet til spansk og John Travolta sin stemme er som tatt ut av en spansk saapeopera blir det bare flaut. 3) Rocky III. Ogsa dubbet. Elendig. Artig med russere da, de saa jo ut slik som i James Bond-filmene. Og treningsmontasjer er jo alltid artig.

Santiago
Har vi naa vaert i siden mandag kveld. As we speak er det fredag kveld. (Vi er 6 timer bak dere naa, ganske lenge!). Tirsdag var vi paa en sightseeingrunde i byen. Fint vaer, fin by, selv om en kan se at forurensningen ligger som et teppe over byen og sloerer til fjellene om man klatrer litt opp for aa se seg rundt.
Ikke saa fin mat. Onsdag, torsdag og fredag har blitt tilbragt inne paa hostellet fordi Ymse&Lillepus ble kjempedaarlige av noe empanadas & ‘frisk’ juice som vi spiste paa vaar sightseeingdag. Vi har ikke gjort saa mye annet enn aa vaere slappe, sove, loepe paa do for aa kaste opp og drikke vann. Sett film da, piratkopierte alle som en. Men vi er paa bedringens vei, og i morgen satser vi paa at vi er i form til aa besoeke den stoerste parken i Santiago, med svoemmebasseng og zoologisk hage og enda mere til.

Soendag reiser vi til Valparaiso, en soet gammel kystby. Paa tirsdag har vi planlagt aa reise inn i Argentina igjen, til Upsallata og Mendoza i foerste omgang for aa kose oss med vin og sang. Piker er vi jo allerede :)

Btw: 5 norske kroner er litt over 500 chilenske pesos. Gjett om det foeles saert aa ta ut 100 000 om gangen og betale med 10 000 sedler xP