Rundt ekvator

1 06 2008

Quito, Ecuador
Rolling Stones – I can’t get no satisfaction

Siste nytt fra Quito: Ymse er syk igjen og har blitt frastjaalet kameraet og VISAkortet ved at noen skjaerte opp vesken hennes  paa den stappfulle elektriske bussen. Ha-ha. Ny tur til politistasjonen og nye skriverier til forsikringsselskapet. Kanskje hun faar igjen noe denne gangen – det hadde jo vaert fint. Men bortsett fra det har vi faatt til det vi vil: Vi skal til Galapagosoeyene! I morgen! Fra 2. til 14. juni skal vi vaere der, foerst leke rundt paa oeya og saa paa 8-dagers cruise til de ulike oeyene :) Vi gleder oss skikkelig <3 :)

Cuzco, 19.05 – 21.05
Dagen etter Machu Picchu slappet vi bare av, og paa kvelden moette vi turgruppen vaar for aa spise middag og kose oss. Ymse spiste alpakkabiff – en konsistens mellom svin og ku. Veldig lyst kjoett. Ingen spesiell smak. Litt kjedelig – kanskje ? Pisco Sour ble ogsaa testet ut, nasjonaldrinken til Peru som er laget av pisco (brennevin fra en spesiell type druer), eggehvite, sitronjuice og litt sirup. Anbefales :) Dagen etter dro vi paa sightseeing, tittet paa den 12-kantede steinen, masse pene kirker fra kolonitiden, og nydelige vevinger laget av inkadamer.  Den 21.05 tok vi nattbuss til Ica for aa komme oss til Huacachina.

Huacachina er en lagune som ligger 10 minutter med taxi unna Ica. Plutselig fikk vi foelelsen av aa vaere i Sahara. Lagunen med palmer og smaa lave hus, omringet av store, hoeye sanddyner. Det var varmt, og det gjorde oss ikke saa mye aa sitte ved hostellet sitt basseng og se paa de bakfulle israelerne mens vi ventet paa at rommet vaart skulle bli klart. Senere paa dagen dro vi paa sandboarding ! Tenk snowboard paa sand – men ikke foer vi hadde hatt en skikkelig offroad-tur rundt omkring i oerkenen, opp og ned bratte sandbakker.  Berg&dalbane deluxe ! Og sandboarding er hardt arbeid, spesielt uten et ordentlig brett og sko uten ankelstoette. Ganske vanskelig ogsaa, for det er ekstremt tungt aa proeve aa navigere i sand. Men moro ! Og en absolutt nydelig knallroed solnedgang og sand overalt naar vi kom tilbake til hostellet. Berg&dalbane hjem igjen ogsaa, selvfoelgelig. Hostelverten syns vi var ville og gale som klokken 7 paa kvelden insisterer paa aa badet i bassenget mens vinden blaaser kjoelig forbi og solen har sluttet aa varme – men det var veldig deilig :)

Lima, 23.05 – 25.05
Vi ankom Lima paa ettermiddagen, og sjekket inn paa et hostel som var som tatt ut av The Adams Family. Et pent, gammelt og forfallent hus med en nydelig hage som var slightly overgrowed. Og ingen tegn paa liv bortsett fra damen som satt i resepsjonen med masse moerk sminke rundt oeynene, ullgenser og votter paa hendene. Det eneste andre rommet vi saa bortsett fra resepsjonen og vaart eget var et rom som besto av to stoler og en sofa i utskaaret tre med noe blaablomsteraktig trekk. Ellers var rommet tomt. Lillepus nynnet introen til den kjente tv-serien hver gang vi gikk inn den hoeye, sorte smijernsporten.
Foerste kvelden i Lima dro vi paa kino og saa Narnia – Prince Caspian. God underholdning, og forstaaelig siden kinoen viser udubbede filmer. Dette var ogsaa dagen da det var eksakt 2 maaneder til vi reiser hjem fra Cuba. Verdt aa merke seg for mennesker som ikke har helt grep om tiden. (Les: Ymse&Lillepus).
Dagen etter gikk til aa finne billett til Ecuadors grense, og det ble mye taxi i alle mulige retninger siden vaar Lonely Planet sendte oss fullstendig paa avveie. Vi tok ogsaa en tur til det som skulle vaere kunstneromraadet i Lima paa jakt etter lunsj, men fant intet egnet sted. Men vi fant havet, og det var godt aa se&hoere etter saa mange maaneder uten det. Senere paa kvelden gikk vi ut for aa spise paa et sted som ifoelge Lonely Planet hadde veldig god ceviche (raa fisk som blir marinert i sitrussyre, og sitrussyren gjoer at den blir ‘kokt’) – men stedet eksisterte ikke. Ihvertfall ikke der det var satt paa kartet, og taxisjafoeren som vi kastet oss over hadde heller ikke hoert om det. Saa han fant et annet ceviche-sted til oss. Ymse spiste sverdfisk for foerste gange (veldig godt) og Lillepus koste seg med ceviche – hun beskriver det som syrlig, spicy, og veldig fresht.  Dagen etter reiste vi med nattbuss til Tumbas, byen som ligger paa grensen til Ecuador.

Vi kom oss over grensen etter mye om og men og mye pes. Vi betalte garantert mer enn vi skulle gjort, og vi skulle begge oenske at det gikk an aa gjoere hele prosessen en gang til – for da ville vi gjort det annerledes. Men nok om det. Vi fant en buss som gikk til ‘bananhovedstaden i Ecuador’ (Lonely Planet), Machala. Derfra fant vi en buss til Cuenca som selvfoelgelig ble veldig forsinket grunnet noe bilmekaniske ting. Som plaster paa saaret fikk vi brus med sjaafoeren slynget oss gjennom daler som saa ut slik Ymse hadde sett for seg at Colombia skulle se ut. Tror vi brukte et sted mellom 24 og 29 timer paa aa komme oss fra Lima til Cuenca, og vi var veldig glade naar taxisjaafoeren fant et hostell til oss med en vertinne som elsket oss nesten som om vi skulle vaert hennes barn (Lonely Planet sine hostelanbefalinger var utdaterte).

Cuenca, 26.05 – 28.05
Cuenca er en nydelig by, med kirker paa stoerrelse med Nidarosdomen og en fin fin elvepromenade. Det er ogsaa her panamahatten har sin opprinnelse, og det er massevis av panamahattemakerier med gamle hattemakere i. Vi var selvfoelgelig og besoekte panamahattmuseumet, og fikk proeve hatter (det ble tatt bilder) og en skikkelig bra omvisning. I cafeen fikk Lillepus sin foerste virkelig gode espresso paa lenge, og utsikten fra terassen deres var fantastisk. Vi fikk ganske lyst paa panama/mafiahatter, men det ble ikke noe av det. Om kvelden spiste vi den beste pizzaen vi har spist siden vi kom hit <3  Dagen etter fikk vi tak i nattbuss til Quito, gikk inn i en kjempekatedral, besoekte aborginermuseum fullt av skulpturer, krukker, naaler, pynt og vaapen, og dro paa kino.  ‘What Happens in Vegas’ er en veldig typisk romantisk Hollywoodkomedie. Easy entertainment og flaue scener. Ikke noe aa kjoepe for aa eie, akkurat.

Quito, 29.05 – 01.06
Bussturen til Quito var forferdelig. Ingen av oss fikk sove fordi setene var ubehagelige, og sjafoeren hadde ikke akkurat laert seg aa takle svinger uten at tyngekrafyem slengte oss ubarmhjertig fra side til side. Saa naar vi kom til Quito og hostellet vaart dusjet vi, og Ymse sov i 3 timer mens Lillepus puslet med smaating. Vi dro inn til New Town – stedet med fancye cafeer, butikker og turistbyraaer hvor Ymse drakk den stoerste cappuchinoen ever (den het Mama Capucchino), og Lillepus fikk en god kopp kaffe (for en gangs skyld). Lillepus fant kino med kunsterfilmer, men den var selvfoelgelig bare paa spansk. Fransk spraak med spansk oversettelse ble litt for vanskelig for Ymse, saa vi dro til et gigantisk kjoepesenter med kino inni, og saa ‘Rendition’ med Jake Gyllenhaal og Reese Witherspoon. Veldig bra, veldig bra. Ubehagelig, men god, god film.
30.05 var den ulykksalige dagen da Ymse sitt kamera og visakort ble stjaalet, men samtidig den lykkelige dagen da vi fikk ordnet turen vaar til Galapagosoeyene :)
Den siste dagen i mai maaned gikk til aa reise til immigrasjonskontoret for aa faa vite at Ymse ikke trengte den lille lappen hun hadde fylt ut paa grenseovergangen, som var forsvunnet med overnevnte ting. Saa var det tur til politistasjonen for aa fylle ut skjema som skal sendes til forsikringsselskapet. Derpaa en telefon hjem til lillesoestre og mamma, det er godt aa vite at dere ikke lenger fryser hjemme i Norge :) Saa dro vi paa et kjoepesenter som var saa stort at man blir daarlig av det, og vi skal muligens tilbake dit i dag. Ymse fant nytt kamera. For det gaar ikke aa leve de to neste maanedene uten et eget kamera – ekstrautgift som svir =/ Ymse haaper paa litt velvilje og spandering naar hun kommer hjem <3

I morgen drar vi som sagt til Galpagospoeyene, 14. juni er vi tilbake paa fastlandet. Med lite tid igjen, tenker vi paa aa ta en kjapp tur inn i Colombia for kaffen sin skyld, foer vi reiser til Brasil og derfra til Cuba. Vi har ikke den eksakte ruten enda – den kommer kanskje med neste oppdatering :)

Kos dere med sommeren som er paa vei <3





¿Cachai?

4 04 2008

Santiago, Chile
Beastie Boys – Ch-check it out

Det var i Chile hvor spansken moette sin doed. Folk her paaberoper seg aa snakke spansk, men de mumler og putter inn andre ord som ikke har noe med spansk aa gjoere. Kanskje er de engelske, kanskje stammer de fra et stammefolk, eller kanskje det er et eller annet slangord som har oppstaatt langs spraakveien de snubler rundt paa. Hvilket betyr at selv om vi kan nogenlunde forstaa spansk naa saa forstaar vi ikke chilensk spansk saann nogenlunde. Det blir mye ‘¿que?’ (hva?) og `yo no comprende’ (jeg forstaar ikke). ‘¿Cachai?’ er et ord de liker aa slenge paa i slutten av setninger og betyr noe saant som ‘skjoenner du?/henger du med?’. Kanskje litt saann som fjortiser ender hver setning med ‘ikke sant’ :)

Pucón
I siste post skrev jeg at vi skulle klatre oss opp en vulkan, Volcón Villaricca, hvis jeg ikke husker helt feil. Litt over 2800 meter over havet, og vi startet paa rundt…1000 tror jeg. Fra avstand saa det greit ut, og turistinformasjonen og turbyraaet fikk det ogsaa til aa hoeres greit ut – men herregud saa bratt det var. Ymse foelte seg som en fjellgeit i snowboardsko (saa stive var de) der hun gikk i sikksakk oppover vulkanen med stein paa alle kanter. Lillepus mente ogsaa at dette var toeffere enn det de hadde beskrevet.
Siden vulkanen er saa hoey var det jo snoe paa den. Om vinteren pleier de aa snowboarde og leike seg nedover den, enda den er aktiv og liker aa kaste ut steiner naar det passer den. Med cramps (piggesaaler man putter paa skoene) begynte vi paa snoen, og det ble for Ymse ubehagelig bratt. Det gikk etterhvert opp for henne at hun faktisk hadde hoeydeskrekk, at det ikke var noe hun bare hadde sagt naar hun var mindre for aa slippe aa hoppe fra 5-meteren. Tenke seg til. Dét, kombinert med aa vaere sliten og ha fandens vannblemmer paa helene, gjorde at Ymse valgte aa gi paa hvilestedet midt paa snoen, 2400 meter over havet.
Lillepus har ikke hoeydeskrekk, og er i en god del bedre from enn Ymse. Hun fortsatte og kom seg helt til toppen hvor hun avsluttet med aa puste inn litt svovel og diverse ymse gasser som vulkaner pumper ut.
Vi fikk ake paa sneen ned – DET var moro! =D

Ellers i Pucón spiste vi i vegetarrestauranten paa hostellet vi bodde paa hver kveld med unntak av en. Ymse fikk laks i kokos og karrysaus som var saa godt at hun fikk taarer i oeynene. Alt var egentlig godt, men den staar som en highlighter altsaa. Vi hadde ogsaa en trasketur hvor Lillepus fikk noe som kunne likne paa en ordentlig Cappuchino, mens Ymse slurpet i seg karamellatte. Selv om Pucón er en turistby er den nydelig med fortau og groent overalt, lave hus, masse trehus og en generelt tilbakelent tidsfoelelse. Dagen vi reiste til Santiago hadde vi gratis underholdning til frokosten i form av en sosialantropolog (what, de eksisterer faktisk i menneskelig form og ikke bare paa papir, Evie!). Og han var….smaagal. Han hadde gitt seg med sitt yrke, men hadde opplevd nok sammen med stammefolk til aa mene at han var synsk og at det var en finfin idé aa importere elefanter til Chile. For de har levd her en gang for lenge siden, akkurat slik mammutene levde paa nordkalotten for lenge – LENGE – siden.  Herlig, han var akkurat slik Ymse hadde sett for seg at en sosialantropolog ville se ut.

Bussen til Santiago maatte stoppe etter to timer pga oljelekasje i motorrommet. Artig aa henge rundt en buss midt ute blant busker og sauer nesten like lenge foer man fant en ny buss. Undeholdning paa turen var: 1) Soer-Amerikansk komedie paa spansk om en mann som paa sin second honeymoon forelsker seg i en ny dame og ender opp med aa forlate kone&barn og hele pakka. Vi lo ikke. Hva slags humor er dette? 2) The Punisher. Er jo en bra film – MEN, naar den blir dubbet til spansk og John Travolta sin stemme er som tatt ut av en spansk saapeopera blir det bare flaut. 3) Rocky III. Ogsa dubbet. Elendig. Artig med russere da, de saa jo ut slik som i James Bond-filmene. Og treningsmontasjer er jo alltid artig.

Santiago
Har vi naa vaert i siden mandag kveld. As we speak er det fredag kveld. (Vi er 6 timer bak dere naa, ganske lenge!). Tirsdag var vi paa en sightseeingrunde i byen. Fint vaer, fin by, selv om en kan se at forurensningen ligger som et teppe over byen og sloerer til fjellene om man klatrer litt opp for aa se seg rundt.
Ikke saa fin mat. Onsdag, torsdag og fredag har blitt tilbragt inne paa hostellet fordi Ymse&Lillepus ble kjempedaarlige av noe empanadas & ‘frisk’ juice som vi spiste paa vaar sightseeingdag. Vi har ikke gjort saa mye annet enn aa vaere slappe, sove, loepe paa do for aa kaste opp og drikke vann. Sett film da, piratkopierte alle som en. Men vi er paa bedringens vei, og i morgen satser vi paa at vi er i form til aa besoeke den stoerste parken i Santiago, med svoemmebasseng og zoologisk hage og enda mere til.

Soendag reiser vi til Valparaiso, en soet gammel kystby. Paa tirsdag har vi planlagt aa reise inn i Argentina igjen, til Upsallata og Mendoza i foerste omgang for aa kose oss med vin og sang. Piker er vi jo allerede :)

Btw: 5 norske kroner er litt over 500 chilenske pesos. Gjett om det foeles saert aa ta ut 100 000 om gangen og betale med 10 000 sedler xP





Fra verdens ende til Chile

28 03 2008

Pucón, Chile
Arctic Monkeys – Still Take You Home

Den siste tiden har vi tilbragt i Patagonia, Argentinas villmarksregion. Hvilket betyr: lange avstander, daarlig busstilbud, mindre tilgang til internett – og mye aa se. Derfor har ikke Ymse funnet tid til aa oppdatere foer nuh. Hvilket betyr at det er tid for en ny liste ! :)

Ushuaia
Verdens soerligste by, og utrolig soet. Fantastiske utendoersaktiviteter og sjokoladebutikker overalt. Selve bykjernen minnet om Vadsoe, der min bestefar bor. Bussturen dit var slitsom: etter aa ha ventet paa den i 27 timer i Rio Gallegos var den forsinket – saa var den overbooket. Og for aa komme ned til Ushuaia maa du kjoere gjennom Chile for de har selvfoelgelig en flekk med jord der. Hvilket betyr: 4 grenseposter fordi man maa inn og ut av Chile&Argentina – 4 ganger ut og inn av bussen. Det er ikke saa moro naar man ikke har sovet paa over et doegn. Og inn&ut av bussen to ganger til fordi man maa ta ferje for aa komme til oeyen ‘Tierra del Fuego’ (Ildlandet) hvor Ushuaia ligger. Tierra del Fuego er ogsaa en nasjonalpark, og jeg lurer paa om Tolkien og Peter Jackson har vaert der. Ringenes Herre kunne ha blitt spilt inn der nede <3
I Ushuaia dro vi paa fjellklatring. Ymse har klatret sitt foerste fjell og fikk en fantastisk utsikt som beloenning. Lillepus traadde til med karameller og psykisk stoette oppover fjellsiden. Ymse maa begynne aa trene fast naar hun kommer hjem.
Vi dro ikke til Antarktis. Ymse hadde ikke raad. Saa Fridtjof: Naar vi skal jorda rundt skal vi dit. Basta.

El Calafate
Fra Ushuaia dro vi til El Calafate. For aa se paa en voksende isbre: Perito Moreno. Lillepus dro paa isbrevandring, Ymse tok bussen opp til utsiktstedet og lo av de japanske turistene. Og vi koste oss begge to. Paa bussen dit ble vi kjent med Manuel fra Portugal, han har gitt Ymse masse tips om steder aa besoeke i Portugal. Roadtrip i Europa anyone?
El Calafate var nydelig by, om enn full av turister. Slik blir det naar det er en stor naturattraksjon tilstede. Sinnsykt stilig aa hoere lyden av is som flytter paa seg og se det turkise vannet med isfjell. Ymse fikk ogsaa litt problemer med kredittkortet sitt, men det ordnet seg. Mobildekningen var ogsaa rimelig forferdelig, og hostellet vi bodde paa burde bli stengt paa grunn av daarlig service. Type: de har sjelden tid til aa hjelpe deg, de nikker og later som de forstaar engelsk, og klarte aa forhindre Lillepus og hennes kjaere i aa faa snakket med hverandre – de glemte faktisk at beskjeder var lagt igjen til Lillepus. Py paa dem ogsaa tenker vi ikke mere paa det.

Bariloche
Paaskeaften ble tilbragt paa buss fra El Calafate til Bariloche. 29 timer med to bussbytter. Vi dro klokken fire paa natten, og var fremme rundt 12 dagen etter. Kjedelig busstur, med elendige, piratkopierte og spanskdubbede filmer som underholdning.
I Bariloche spiste vi ute med to svenske jenter som vi hadde moett i El Calafate. Vi kom akkurat tidsnok til happy hour og kunne derfor nyte en Margarita Patagonia (bringebaer og ikke sitron) til hyggelige….8 NOK. :) Foer det hadde vi klart aa ramle inn i en isbutikk. Kanelis. Det er tingen dere <3 Bariloche er Argentinas paaskeby, med sjokoladebutikker paa raad etter hverandre, og en byggestil fra sveits. Vi drakk ekte, varm sjokolade. <3
Dagen etter dro vi paa sykkeltur. Hei hvor det gaar med friluftsliv plutselig. Finfin tur, med et herlig utkikspunkt og en paafoelgende nedoverbakke hvor man hadde slaatt seg fordervet om man hadde forsoekt aa braabremse. Hjelm var paabudt, og ingen av oss falt. Lillepus mistet bare balansen, men ungikk aa trille ned naar hun skulle bli tatt bilde av paa utkikkspunktet.
Vi fant ogsaa en Victor fra Nederland og tok han med paa fjelltur. Frey het punktet vi naadde, 1800 meter over havet, og Ymse tenkte paa norsk sjokolade omtrent hele veien. Tiden ble litt knapp, den siste timen paa vei hjem vandret vi i nesten totalt moerke. Fint med lysende digitalkamera og mobil med lommelykt da. Nydelig stjernehimmel – her nede kan man se melkeveien veldig klart. Og litt rart aa gaa gjennom en skog fullt av store, graa og sorte doede traer etter en brann som maa ha vaert for et par aar siden. Merkelig stemning.
Victor fra Nederland hadde lakris, Andrea har et moment hun kommer til aa leve lenge paa. Ymse er sinna paa den ene skoen, for den gir henne vannblemme paa helen hver gang hun er paa lang gaatur. Det er skoen det er noe galt med, ikke foten.

Og det var Argentina. I gaar dro vi fra Bariloche til Pucòn, Chile. Naa skal vi vaere i Chile hvertfall et par uker foer vi reiser inn i Argentina, til Mendoza. Ole: Du hadde elsket Patagonia – det er laget for tur/friluft/fjellklatrende mennesker.

Chile har gitt et herlig foersteinntrykk i form av at frokost er dagens viktigste maaltid: Ymse startet dagen med grovt broed (hva skjer?), smoer, honning, scrambled eggs og te. Lillepus startet dagen med pannekaker i youghurt med varm frukt (what?). I Argentina bestaar frokost av hvitt kjipt broed med oversukret syltetoey sammen med en kopp varm melk med litt kaffe i. Pucón er en nydelig soet liten by, med en aktiv vulkan som nabo. Den skal vi klatre opp i morgen, og ake ned deler av den :) Ymse er spent, for turistinformasjonen sa det ikke var en hard tur, mens turselskapet sa det var en litt hard tur. Men som ekte norsk statsborger er hun foedt med en stahet naar det gjelder aa fullfoere ting – saa det gaar nok bra.

Vi har vaert borte i litt over 2 maaneder, og vi foeler at vi har opplevd saa mye at det umulig kan gaa ann aa putte det inn i det lille overnevnte tidsrom. Hvertfall ikke naar vi tenker paa at vi har vaert paa farten kun de to siste ukene. Det er garantert noe jeg har glemt aa skrive om naa, og noe har jeg utelatt. Naar det gaar saa lang tid mellom oppdateringer er det highlightsene som kommer i fokus. Kos dere med de siste bilder, og haaper dere hadde en finfin paaskeferie alle sammen :)

Ymse sine bilder
Lillepus sine bilder





‘Che, ¿que pasa?’

3 03 2008

Buenos Aires, Argentina
Depeche Mode – Personal Jesus

I helgen har vi besoekt Rosario, Ernesto ‘Che’ Guevara sitt foerste bosted. Ymse var veldig fornoeyd med aa staa utenfor doeren til leilighetskomplekset han bodde i. Naa bor noen annen i leiligheten ‘hans’. Vi tok toget til, en bumpy ride ut av proporsjoner. Hverken Ymse eller Lillepus har noen gang erfart seter med saa effektiv sprinfjaereffekt som dette toget hadde. Vi hoppet ikke setene, vi bouncet, nesten som paa trampoline bare mykere. I Rosario var det daarlig vaer, men Ymse og Lillepus tok en sightseeingtur for det, og tok med seg Rodriguo/Roudrigo (vet ikke hvordan han stavet navnet sitt) som var ute paa tur alene. Han bodde paa samme hostell som oss, et hostell som gikk ut paa aa feste natta lang og sove eller halvsove foran tv’n om dagen. Det passet ikke oss saa bra, saa det ble lite soevn – spesielt naar et hockeylag paa rundt et dusin jenter inntok hostellet. Tror ikke det var ishockey. Men Rosario var fint selv om regnet satte en demper paa det. Vi hadde tenkt oss paa stranden, men noeyde oss med aa se paa den. Det er nok av andre strender i Soer-Amerika :) Vi tok buss hjem – Ymse syns det var mer behagelig (mindre bouncing og mulighet for aa ta ned ryggen paa setet) men det ble litt kaldt. De er overivrige paa airconditioneringen her. Type at vi sitter paa bussen med fleecegensere paa.

Ymse har klart aa paadra seg den heftigste forkjoelelsen hun kan huske paa lenge. Med feber, hodepine, vondt i ryggen og hele pakka. Det satte jo ogsaa en liten demper paa Rosario, og dagen vi kom hjem ble tilbragt i sengen. I dag, en dag senere, er formen betraktelig bedre, men Ymse&Lillepus er enige i at Ymse holder seg rolig minst en dag til. Saa faar vi bare haape at Lillepus ikke er blitt smittet.

Vi har vaert paa mer sightseeing i Buenos Aires, foer vi dro til Rosario. Vi har vaert paa Malba, superfancy museum med latinamerikansk kunst. Lillepus dro med seg Sanne paa Bodies utstillingen – den som reiser verden rundt med doede mennesker paa utstilling. Ymse foelte det ble litt for heftig – saa hun dro paa Holocaustmuseumet istedet. Litt rart at de har et her nede, men lassevis med joeder utvandret til Argentina foer andre verdenskrig, og laget til og med egne byer her. For ikke aa glemme den tilknytning Soer-Amerika har til alle nazistene som roemte hit. Mye tyder paa at de fleste ble hjulpet inn i landet av regjeringene. Det var ganske stilig aa se det falske passet til Adolf Eichmann, gitt til han av Roede Kors og stemplet av den Argentinske regjeringen.
Ogsaa har vi vaert i La Boca, den tidligere havnedelen av Buenos Aires hvor alt kom inn – derav navnet La Boca som betyr ‘munnen’. Slikt holder de jo ikke paa med lenger naa naar man har fly og trenger stoerre havnet etc, saa i dag er La Boca kjent som den mest fargerike delen av Buenos Aires, men ogsaa en av de fattigste hvis man ser bort fra shantytownsene langs jernbanelinja. De fargerike husene er bygget av det man hadde for haanden, som oftest boelgeblikk. Og for at det ikke skulle se saa stygt ut, malte de dem i sterke farger. Ganske stilig. Og veldig turistinfisert, det var vanskelig aa faa gaa i fred. Og vi spiste lunsj paa en restaurant hvor det satt en norsk familie. Saert. Men de saa mer lost ut enn oss :) *fnis*
Vi har ogsaa tuslet oss en tur langs dikene i Buenos Aires, et stenkast unna et braakende sentrum, men likevel utrolig rolig og fredelig. Turistsenter det ogsaa, med de beste hotellene linet opp paa den ene kanten (deriblant Hilton), og ganske dyre restauranter paa den andre siden. Og japanere. De var tydelig fascinert av oss, for vi maatte sta ved siden av en av de mens en annen filmet. Saa Hans, der borte i Japan – ser du oss paa storskjerm saa vet du hva som har hendt.

Vi har hatt en misforstaaelse med Coined. Mens Ymse laa og sov ringte Lillepus til Coined for aa spoerre hvilken dato vi skulle flytte ut. Og fikk beskjed om at vi skulle vaere sjekket ut paa loerdag, fordi Coined opererer med innsjekk soendag og utsjekk loerdag. Men vi kom jo paa en onsdag. Og har betalt for hele 6 uker, ikke fem og en halv. Mye frem og tilbake, og det endte med at Lillepus ringte vaar kontakt i X-plore – den norske organisasonen vi booket gjennom – og forklarte. For ingen hadde fortalt oss at det var slik, og X-plore har tydeligvis nylig faatt beskjed om det, da de har oppdatert sidene sine om det. Og heldigvis ordnet X-plore det, de tok det paa sin kappe – vi flytter ut foerstkommende torsdag morgen, som planlagt :) *puh*

De siste dagene i Buenos Aires skal brukes til aa handle bussbilletter til Mar del Plata, vi har tenkt oss til en argentinsk ranch i naerheten der. Vi skal pakke, faa med oss det siste som absolutt maa ses, og vi skal ta farvel med barna paa barnehjemmet. Og Ymse skal bli frisk, og Lillepus skal holde seg frisk.

Se Lillepus sine bilder fra Cordoba og Rosario her.
Ymse sine bilder kommer naar hun har overskudd til aa laste dem opp. Naa skal det soves litt.





Cordoba

25 02 2008

Buenos Aires, Argentina
Willie Nelson – On the Road Again

Da har vi vaert og besoekt Cordoba, en kjent by i Argentina som ligger nord i landet. Helt grei by, men den klarte ikke aa forhekse Ymse&Lillepus paa samme maate som Colonia del Sacramento, Uruguay.

Og vi har tatt vaar foerste nattbusstur. Det er noe annet enn bussene i Norge, altsaa. Mykere seter, ogsaa gaar det an a boeye dem lenger bak. Og foran er det en stor greie som man kan ta ned aa legge foettene sine paa. Ganske digg. Mat faar man og; loff, kjeks, kjeks og noe soett. Ikke saa saerlig godt og naeringsrikt, men det gikk da ned. Og pepsi i bittesmaa glass xP

Paa turen til Cordoba var der filmvisning. Og man tenker jo, paa en buss med blandede alder – fra barn til eldre – saa viser man noe som er ganske noeytralt og ufarlig. En romantisk komedie, et lite drama kanskje, eller action type Crocodile Dundee. Feel-good er liksom stikkordet. Slik er det ikke her (selvfoelgelig). Her smelte de faktisk opp Resident Evil II, klokken 11 om kvelden. Lillepus sovnet med musikk i oerene. Men Ymse klarer ikke sovne med musikk i oerene, og uten musikk i oerene ville hun hoert lydene fra filmen. Saa gjett hvem som ble sittende oppe og se paa Resident Evil II med Placebo paa oerene for at det skulle bli mindre skummelt ? Det var Ymse. Og filmen var jo ganske daarlig xP

I Cordoba bodde vi paa 8-sengers unisexrom, gikk helt fantastisk fint. Hele hostellet hadde 2 bad m/toalett + 1 toalett paa deling, og det gikk ogsaa fint, selv om vannet var kaldt naar vi dusjet paa kvelden. Selvfoelgelig fullt av backpackere, men nordmennene glimrer med sitt fravaer. En god del svensker da. Og noen briter. Vil tilbrakte ikke saa saerlig mye tid der, for vi var ute og saa paa ting og et par museumer.

Ankomstdagen brukte vi til overnevnte, pluss at vi hadde lunsj i parken :) Stakk innom supermarked og handlet ost, broed og rosévin paa boks og koste oss sammen med maurene. Nydelig park med ender og elv med skilpadder i <3 Vi leide robaat etterpaa, Lillepus rodde Ymse og svenske Sanne en runde paa elven. Litt romantikk foer vi tuslet tilbake til hotellet, dusjet og slappet litt av, og gikk ut for aa finne et sted aa spise middag. Vi slumpet borti masse mennesker som danset tango istedet :) Veldig pent, Ymse syns det saa litt rart ut til aa begynne med – men naar man studerer bevegelsene saa ser man hvor nydelig dans det egentlig er :)

Middagen var kjedelig, for vi fant ikke stedene hvor restaurantene laa foer dagen etter xP Pizza med altfor masse ost. Again with the cheese! De putter for mye ost paa alt her, og den eneste forklaringen vi faar er: ‘A lot of cows – a lot of cheese’.  Men Ymse testet ut ‘Fernet con coca’, mens Lillepus fikk den argentinske varianten av ‘Café Irlandes’. Godt begge deler :)

Cordoba er mer en typisk argentinsk by enn Buenos Aires er. I Cordoba er alle butikker stengt paa soendager med unntak av kjopesentrene, og alt bortsett fra kjoepesentrene stenger for siesta hver dag – som er et sted mellom 2 og 8 (det varierer fra butikk til spisested). Det fikk vi smertelig erfare naar vi skulle finne oss noe varmt aa spise foer bussen vaar gikk. Alle restauranter var stengt med unntak av en skikkelig kjip en. Og maten var like kjip. Skikkelig kjip. Kjip mat gaar verst utover Lillepus som er vegetarianer stakkars =/

Bussturen hjem var helt ok, bortsett fra at Lillepus sitt sete ikke var helt i orden saa hun vaaknet mye. Det var heller ikke saerlig moro aa putte sekken paa ryggen klokka 8 om morgenen og klemme seg inn paa naermeste t-bane. Man blir jo dobbelt saa stor med sekk paa! xP Ogsaa er man troett, med sovesveis og ellers lite kunnskap om hvordan man ser ut. Klaerne er halvklamme paa grunn av overgangen fra airconditionert buss til godt over 25 varmegrader og heftig fuktighet inne paa t-banen.

Men saa er det jo himmelen i det man kommer inn doeren, lemper av seg sekken og tar seg en kjoelig dusj foer man sover 4 timer :)