Rundt ekvator

Quito, Ecuador
Rolling Stones – I can’t get no satisfaction

Siste nytt fra Quito: Ymse er syk igjen og har blitt frastjaalet kameraet og VISAkortet ved at noen skjaerte opp vesken hennes  paa den stappfulle elektriske bussen. Ha-ha. Ny tur til politistasjonen og nye skriverier til forsikringsselskapet. Kanskje hun faar igjen noe denne gangen – det hadde jo vaert fint. Men bortsett fra det har vi faatt til det vi vil: Vi skal til Galapagosoeyene! I morgen! Fra 2. til 14. juni skal vi vaere der, foerst leke rundt paa oeya og saa paa 8-dagers cruise til de ulike oeyene :) Vi gleder oss skikkelig <3 :)

Cuzco, 19.05 – 21.05
Dagen etter Machu Picchu slappet vi bare av, og paa kvelden moette vi turgruppen vaar for aa spise middag og kose oss. Ymse spiste alpakkabiff – en konsistens mellom svin og ku. Veldig lyst kjoett. Ingen spesiell smak. Litt kjedelig – kanskje ? Pisco Sour ble ogsaa testet ut, nasjonaldrinken til Peru som er laget av pisco (brennevin fra en spesiell type druer), eggehvite, sitronjuice og litt sirup. Anbefales :) Dagen etter dro vi paa sightseeing, tittet paa den 12-kantede steinen, masse pene kirker fra kolonitiden, og nydelige vevinger laget av inkadamer.  Den 21.05 tok vi nattbuss til Ica for aa komme oss til Huacachina.

Huacachina er en lagune som ligger 10 minutter med taxi unna Ica. Plutselig fikk vi foelelsen av aa vaere i Sahara. Lagunen med palmer og smaa lave hus, omringet av store, hoeye sanddyner. Det var varmt, og det gjorde oss ikke saa mye aa sitte ved hostellet sitt basseng og se paa de bakfulle israelerne mens vi ventet paa at rommet vaart skulle bli klart. Senere paa dagen dro vi paa sandboarding ! Tenk snowboard paa sand – men ikke foer vi hadde hatt en skikkelig offroad-tur rundt omkring i oerkenen, opp og ned bratte sandbakker.  Berg&dalbane deluxe ! Og sandboarding er hardt arbeid, spesielt uten et ordentlig brett og sko uten ankelstoette. Ganske vanskelig ogsaa, for det er ekstremt tungt aa proeve aa navigere i sand. Men moro ! Og en absolutt nydelig knallroed solnedgang og sand overalt naar vi kom tilbake til hostellet. Berg&dalbane hjem igjen ogsaa, selvfoelgelig. Hostelverten syns vi var ville og gale som klokken 7 paa kvelden insisterer paa aa badet i bassenget mens vinden blaaser kjoelig forbi og solen har sluttet aa varme – men det var veldig deilig :)

Lima, 23.05 – 25.05
Vi ankom Lima paa ettermiddagen, og sjekket inn paa et hostel som var som tatt ut av The Adams Family. Et pent, gammelt og forfallent hus med en nydelig hage som var slightly overgrowed. Og ingen tegn paa liv bortsett fra damen som satt i resepsjonen med masse moerk sminke rundt oeynene, ullgenser og votter paa hendene. Det eneste andre rommet vi saa bortsett fra resepsjonen og vaart eget var et rom som besto av to stoler og en sofa i utskaaret tre med noe blaablomsteraktig trekk. Ellers var rommet tomt. Lillepus nynnet introen til den kjente tv-serien hver gang vi gikk inn den hoeye, sorte smijernsporten.
Foerste kvelden i Lima dro vi paa kino og saa Narnia – Prince Caspian. God underholdning, og forstaaelig siden kinoen viser udubbede filmer. Dette var ogsaa dagen da det var eksakt 2 maaneder til vi reiser hjem fra Cuba. Verdt aa merke seg for mennesker som ikke har helt grep om tiden. (Les: Ymse&Lillepus).
Dagen etter gikk til aa finne billett til Ecuadors grense, og det ble mye taxi i alle mulige retninger siden vaar Lonely Planet sendte oss fullstendig paa avveie. Vi tok ogsaa en tur til det som skulle vaere kunstneromraadet i Lima paa jakt etter lunsj, men fant intet egnet sted. Men vi fant havet, og det var godt aa se&hoere etter saa mange maaneder uten det. Senere paa kvelden gikk vi ut for aa spise paa et sted som ifoelge Lonely Planet hadde veldig god ceviche (raa fisk som blir marinert i sitrussyre, og sitrussyren gjoer at den blir ‘kokt’) – men stedet eksisterte ikke. Ihvertfall ikke der det var satt paa kartet, og taxisjafoeren som vi kastet oss over hadde heller ikke hoert om det. Saa han fant et annet ceviche-sted til oss. Ymse spiste sverdfisk for foerste gange (veldig godt) og Lillepus koste seg med ceviche – hun beskriver det som syrlig, spicy, og veldig fresht.  Dagen etter reiste vi med nattbuss til Tumbas, byen som ligger paa grensen til Ecuador.

Vi kom oss over grensen etter mye om og men og mye pes. Vi betalte garantert mer enn vi skulle gjort, og vi skulle begge oenske at det gikk an aa gjoere hele prosessen en gang til – for da ville vi gjort det annerledes. Men nok om det. Vi fant en buss som gikk til ‘bananhovedstaden i Ecuador’ (Lonely Planet), Machala. Derfra fant vi en buss til Cuenca som selvfoelgelig ble veldig forsinket grunnet noe bilmekaniske ting. Som plaster paa saaret fikk vi brus med sjaafoeren slynget oss gjennom daler som saa ut slik Ymse hadde sett for seg at Colombia skulle se ut. Tror vi brukte et sted mellom 24 og 29 timer paa aa komme oss fra Lima til Cuenca, og vi var veldig glade naar taxisjaafoeren fant et hostell til oss med en vertinne som elsket oss nesten som om vi skulle vaert hennes barn (Lonely Planet sine hostelanbefalinger var utdaterte).

Cuenca, 26.05 – 28.05
Cuenca er en nydelig by, med kirker paa stoerrelse med Nidarosdomen og en fin fin elvepromenade. Det er ogsaa her panamahatten har sin opprinnelse, og det er massevis av panamahattemakerier med gamle hattemakere i. Vi var selvfoelgelig og besoekte panamahattmuseumet, og fikk proeve hatter (det ble tatt bilder) og en skikkelig bra omvisning. I cafeen fikk Lillepus sin foerste virkelig gode espresso paa lenge, og utsikten fra terassen deres var fantastisk. Vi fikk ganske lyst paa panama/mafiahatter, men det ble ikke noe av det. Om kvelden spiste vi den beste pizzaen vi har spist siden vi kom hit <3  Dagen etter fikk vi tak i nattbuss til Quito, gikk inn i en kjempekatedral, besoekte aborginermuseum fullt av skulpturer, krukker, naaler, pynt og vaapen, og dro paa kino.  ‘What Happens in Vegas’ er en veldig typisk romantisk Hollywoodkomedie. Easy entertainment og flaue scener. Ikke noe aa kjoepe for aa eie, akkurat.

Quito, 29.05 – 01.06
Bussturen til Quito var forferdelig. Ingen av oss fikk sove fordi setene var ubehagelige, og sjafoeren hadde ikke akkurat laert seg aa takle svinger uten at tyngekrafyem slengte oss ubarmhjertig fra side til side. Saa naar vi kom til Quito og hostellet vaart dusjet vi, og Ymse sov i 3 timer mens Lillepus puslet med smaating. Vi dro inn til New Town – stedet med fancye cafeer, butikker og turistbyraaer hvor Ymse drakk den stoerste cappuchinoen ever (den het Mama Capucchino), og Lillepus fikk en god kopp kaffe (for en gangs skyld). Lillepus fant kino med kunsterfilmer, men den var selvfoelgelig bare paa spansk. Fransk spraak med spansk oversettelse ble litt for vanskelig for Ymse, saa vi dro til et gigantisk kjoepesenter med kino inni, og saa ‘Rendition’ med Jake Gyllenhaal og Reese Witherspoon. Veldig bra, veldig bra. Ubehagelig, men god, god film.
30.05 var den ulykksalige dagen da Ymse sitt kamera og visakort ble stjaalet, men samtidig den lykkelige dagen da vi fikk ordnet turen vaar til Galapagosoeyene :)
Den siste dagen i mai maaned gikk til aa reise til immigrasjonskontoret for aa faa vite at Ymse ikke trengte den lille lappen hun hadde fylt ut paa grenseovergangen, som var forsvunnet med overnevnte ting. Saa var det tur til politistasjonen for aa fylle ut skjema som skal sendes til forsikringsselskapet. Derpaa en telefon hjem til lillesoestre og mamma, det er godt aa vite at dere ikke lenger fryser hjemme i Norge :) Saa dro vi paa et kjoepesenter som var saa stort at man blir daarlig av det, og vi skal muligens tilbake dit i dag. Ymse fant nytt kamera. For det gaar ikke aa leve de to neste maanedene uten et eget kamera – ekstrautgift som svir =/ Ymse haaper paa litt velvilje og spandering naar hun kommer hjem <3

I morgen drar vi som sagt til Galpagospoeyene, 14. juni er vi tilbake paa fastlandet. Med lite tid igjen, tenker vi paa aa ta en kjapp tur inn i Colombia for kaffen sin skyld, foer vi reiser til Brasil og derfra til Cuba. Vi har ikke den eksakte ruten enda – den kommer kanskje med neste oppdatering :)

Kos dere med sommeren som er paa vei <3