Puno, Peru
Kaizers Orchestra – Knekker deg til sist
Bolivia hadde saa mye aa by paa at det ikke ble tid til oppdatering foer naa, halv syv paa kvelden i Puno, Peru, 10. mai 2008. Men then again, saa mye dere har aa glede dere til :)
Salar de Uyuni
Verdens stoerste saltflate ligger 3600 meter over havet og oensker deg velkommen med -10 kuldegrader om natten. Og en soloppgang som fikk Ymse og Lillepus sine taarer til aa trille. Vi dro paa en typisk tredagerstur fra 23. april til 25. april. Inkludert var en dag i saltoerkenen, en dag med besoek av et ukjent antall laguner, og siste dag med geysirer, varme kilder og en laaaaang vei tilbake til Uyuni. Turen var herlig, turselskapet elendig – med en uengasjert guide som ikke visste hva ting het og generelt sett snakket saa lite som overhodet mulig med oss og var mest ivrig paa aa komme avgaarde til neste sight. Vi var 6 stykker i en jeep, Ymse og Lillepus, Andy fra Australia, Noah og Nimrod fra Israel, og Rafaela fra Sveits. Pluss kokk og guide, og en stereo kun for kasett, og eneste kasett var boliviansk folkemusikk.
Sammen klarte vi aa gjoere turen til et herlig minne, selv om det kanskje ikke hoeres herlig ut aa staa opp fra saltsengen klokken 5 for aa se soloppgangen, og klokken 6 fra sementsengen dagen etter for aa se soloppgangen over geysirene Sol de Mañana. Men det var saa verdt det, og vi har masse bilder aa vise dere naar vi kommer hjem :) Og mye mer aa fortelle :)
Potosí
Fra 26. april til 28. var vi i den hoeyst liggende byen i verden. Og kanskje med den mest forferdelige historien. Byen ble grunnlagt i 1545 av spanjolene etter at de oppdaget at fjellet bak byen, Cerro Rico, inneholdt store mengder soelv. Og vi snakker store mengder: verdens mest rike soelvaarer har blitt funnet her, og byen var den rikeste i Latin Amerika paa 1800-tallet. Foer spanjolene sa seg forsynte (de fant ikke mer) og trakk seg ut. Det jobber fortsatt folk i fjellet (leter etter mineraler), de fleste doer mellom 35-40 aar gamle paa grunn av lungesvikt, og man regner med at rundt 8 millioner mennesker har doedd i Cerro Rico – mesteparten under spanjolenes tvang – indianere og afrikanere. Derfor kalles fjellet ofte ‘The mountain that eats men’.
Hvis man ville saa kunne man dra paa ‘minetur’ og klatre rundt inne i fjellet, gi kokablader til minearbeiderne og ta bilder. Ymse og Lillepus likte ikke tanken paa daarlige stiger, daarlig luft, klaustrofobiske ganger og masse stoev. Saa vi holdt oss unna, men saa ‘The Devil’s Miner’. Tyskprodusert dokumentar om en 14 aar gammel gutt som jobber i fjellet og forteller dets historie. Must see.
Byen Potosí er full av kolonialbygninger og pene terasser, plazaer og kvinner med lange fletter under bowlerhattene sine. Ingen supermarkeder. Generelt i Bolivia – alt maa kjoepes paa markedet. Vi brukte en dag paa aa tusle rundt og see, kjoepe kokablader og finne billetter til en tribute til Pink Floyd konsert. ‘Oh Menaje!’ kaller seg for bolivias offisielle tribute til Pink Floyd band, og var i Sucre samme dag som oss. Saa vi dro. Og satt blandt 1000 bolivianere og sang at vi ikke trengte utdannelse :) Herlig :)
Vi ble ogsaa en attraksjon i oss selv: En bil runder et hjoerne. Kvinnen i passasjersetet ser oss, sperrer opp oeynene foer hun hiver seg rundt og skriker til de som sitter paa lasteplanet: ‘Mira! Blondes!’ (Se ! Blondiner!). Naar vi titter inn paa lasteplanet sitter det to menn og stirrer paa oss slik som vi ser paa sights naar vi er paa sightseeing.
Testet ogsaa ut kokablader, de har en ganske besk/syrlig smak og er ganske greie og ha i munnviken naar det nesten er umulig aa finne tyggis. Tilsett den greien som forloeser alkalinene, saa skal man faa minsket sultfoelelse, justere seg bedre til hoeyde og temperaturer, og kjenne en liten lammelse i kinnet. Lillepus fikk det til, Ymse var ikke like flink paa droevtyggingen av bladene. Heldigvis kan vi oeve oss gjennom hele Peru ogsaa :)
Sucre
Saa dro vi til Sucre, en av de to hovedstadene i Bolivia. Hoveddomstolen har fortsatt sitt sete her, men La Paz er den styrende hovedstaden. Fra 28. april til 2. mai tuslet vi rundt i en by enda mer preget av kolonitiden med store hvite bygninger overalt, nydelig dekorert. Og et ukjent antall kirker. Vi gikk opp til toppen av byen for aa spise frokost og see utover de roede takene som laa som et teppe i dalen. Vi var paa museum og laerte om historien bak veveteknikker, og spesielt to stammers veveteknikker. Ble selvfoelgelig helt forelsket og kunne sikkert kjoept oss et helt sett med draktene deres hadde vi hatt raad. 30. mai feiret vi bursdagen til dronningen av Nederland, ikke natt til 1. mai slik som hjemme. 1. mai fyrte de av dynamitt i hele byen for aa feire og ingen busser gikk til La Paz. Saa vi maatte dra dagen etter.
La Paz
Fra 3. til 7. mai var vi i superhovedstaden i Bolivia. Og det startet ikke saa bra: Lillepus fikk betennelse paa ene oeyet, Ymse ble syk i magen – igjen. Saa det tok et par dager foer vi kom i gang med det vi skulle i La Paz: shoppe gaver til dere der hjemme (og oss selv). Vi bodde paa et partyhostell og sov ganske daarlig i de gode sengene hver natt, fordi vaare kjaere romkamerater vekte oss med lys, skriking og forsoek paa aa dra oss med ut paa byen klokken 2 paa natten. Ikke akkurat det vi var La Paz for, og de virket ganske fornaermet over det og syns vi var litt rare som ville sove om natten slik at vi kunne faa med oss dagen. De var eldre enn oss, men det foeltes som om vi hadde havnet midt i en russefeiring.
Anyhow, vi fikk handlet det vi skulle og i skrivende stund er 13,3 kilo med kjaerlighet paa vei hjem til Norge med skip, og vil ankomme om rundt 2 maaneder. Vi haaper at toll og saann ikke er saa ille med slike sendinger, mennesker som vet noe om dette bes om aa informere oss.
Copacabana og Isla del Sol
7. til 9. mai var vi i Copacabana. Ikke den kjente stranden, men en by ved Lake Titicaca: en innsjoe som de fleste synes aa mener er den hoeyest liggende (3 812 moh) navigable (?) innsjoe i verden, de strides litt. Den er hvertfall den stoerste i Soer-Amerika, og huser oeyen Isla del Sol (soloeyen). Inkaene mente at det var her solen ble foedt og at de foerste inkane oppsto: Manco Capac og Mama Huaca. Ergo er det ruiner der, ergo maa man jo ut og se. Vi putret ut halv ni om morgenen og kom tilbake rundt 4-5 tiden, etter en dag full av sol og feiring av kristihimmelfartsdag.
Ikke som hjemme i Norge dere. Menn i kostymer med paljetter og knaesje farger, inkadamer kledd i penskjoertet og sjalet, alle dansende til heftige trommer og trompeter. Lillepus klarte aa hoere at det var en salme de hadde bygget all den livlige musikken rundt. Kjempemoro, vi kunne sett saa mye mer paa dem. Vi hadde helt glemt at det var kristihimmelfartsdag, men flaksen gjorde at vi fikk et bord paa restauranten vi ville spise paa hvis vi kunne bli ferdige foer 8 – da var det nemlig reservert paa lik linje med alle de andre bordene i restauranten. Mens vi spiste ble det skikkelig uvaer med lyn og torden, regn, vind og stroembrudd. Men det roet seg i det vi gikk ut :) Copacabana er en helt grei liten by, men det er veldig tydelig at halvparten av aarsaken til at den overlever er alle gringoene som kommer for aa besoeke Isla del Sol.
Og det var Bolivia for dere. Et herlig land som vi begge forelsket oss i. Det er det fattigste i Soer-Amerika, men hittil har det vaert det rikeste paa kultur og erfaringer som er helt ukjente i vaar vanlige hverdag. Landet ga oss vaart foerste kultursjokk, og har sagt klart ifra at fra naa av kan vi bare venne oss til at det er vi som er minoriteten med hvit hud, rart lyst haar og alltid minst 30 cm hoeyere enn lokalbefolkningen. Det laerte oss ogsaa at det tannloese smilet til en inkadame aldri er veldig langt unna :)
Puno, Peru
I gaar dro vi over grensen til Peru, en smertefri grensekrysning som var som en droem etter den fra Argentina til Bolivia. Her bruker man Soles aa betale med, og 1 dollar er for tiden 2,8 soles. Dette liker vi ikke, saa vi haaper paa at dere der hjemme kan gjoere noe slik at dollaren blir litt svakere. Peru er nemlig litt dyrere enn Bolivia, men ikke like dyrt som Argentina og Chile.
Puno ligger ogsaa ved Lake Titicaca, Boliva og Peru deler innsjoen. Hva Peru har som Bolivia ikke har, er flytende oeyer og flere indianerstammer.
Det er Uroene som bor paa de flytende oeyene. For rundt 3000 aar siden saa de seg lei paa de krigerske stammene Collas og Inkaene,og bygget rett og slett sine egne oeyer ut av sivroer kalt totora, og floet avgaarde. I dag er det rundt 20 oeyer med uroer, en halvtimes baattur fra Puno. Vi tok turen i dag og bouncet rundt paa en utrolig myk bakke og forelsket oss i disse smaa indianerne i de fargerike klaerne sine. Saa dro vi videre til Isla Taquile, er oey bebodd av en annen indianerstamme, hvor guttene gaar rundt og strikker fra de er 6 aar gamle og kun baerer med seg en veske med kokablader, mens jentene vever, passer aaker, passer unger, lager mat, og baerer unger, utstyr, mat og alt annet som trengs i et slags stort sjal paa ryggen. Litt annerledes enn hva vi er vant med :)
I morgen tidlig reiser vi til Arequipa, ‘den hvite byen’. Der skal vi proeve aa finne en enkel tur i en av verdens dypeste canyoner, Canyon del Colca. Deretter maa vi komme oss til Cuzco saa fort som mulig, for 15. mai legger vi ut paa 4-dagers tur til Machu Picchu! Inkastien er utsolgt til september, saa vi har valgt en alternativ rute som skal vaere veldig fin. 17. mai blir derfor feiret ett eller annet sted i skauen paa vei til en av verdens syv underverker. Ymse gruer seg litt, for med mange meter over havet blir luften tynnere – og det har vi allerede merket hver gang vi har gaatt i oppoverbakker, vaaknet om morgenen, eller vaert ville&gale og LOEPT. Men det gaar nok bra – for hvis fete engelske turister kan klare det – saa kan Ymse&Lillepus klare det ogsaa :)
Lillepus har lagt ut bilder fra Mendoza i Argentina, og fra Santiago i Chile. Og alle de andre sidene paa denne bloggen er oppdatert :)
Etter Cuzco skal vi rett ned til kysten, for naa er vi lei av aa sove med ullsokker og superundertoey om natten, og bruke fleece, skjerf, lue og votter naar solen ikke er paa sitt hoeyeste. Det er kaldt oppe i hoeyden, vi sitter faktisk og er litt misunnelige paa dere som har vaar naa, med utecafé og shorts.
Vi misunner ikke alle dere som har eksamen, men oensker dere lykke til i sekkevis :) Og er dere ferdige, gratulerer med vel overstatt :)
Eventyr 