Kultursjokk :)

Puno, Peru
Kaizers Orchestra - Knekker deg til sist

Bolivia hadde saa mye aa by paa at det ikke ble tid til oppdatering foer naa, halv syv paa kvelden i Puno, Peru, 10. mai 2008.  Men then again, saa mye dere har aa glede dere til :)

Salar de Uyuni
Verdens stoerste saltflate ligger 3600 meter over havet og oensker deg velkommen med -10 kuldegrader om natten.  Og en soloppgang som fikk Ymse og Lillepus sine taarer til aa trille. Vi dro paa en typisk tredagerstur fra 23. april til 25. april. Inkludert var en dag i saltoerkenen, en dag med besoek av et ukjent antall laguner, og siste dag med geysirer, varme kilder og en laaaaang vei tilbake til Uyuni. Turen var herlig, turselskapet elendig - med en uengasjert guide som ikke visste hva ting het og generelt sett snakket saa lite som overhodet mulig med oss og var mest ivrig paa aa komme avgaarde til neste sight. Vi var 6 stykker i en jeep, Ymse og Lillepus, Andy fra Australia, Noah og Nimrod fra Israel, og Rafaela fra Sveits. Pluss kokk og guide, og en stereo kun for kasett, og eneste kasett var boliviansk folkemusikk.
Sammen klarte vi aa gjoere turen til et herlig minne, selv om det kanskje ikke hoeres herlig ut aa staa opp fra saltsengen klokken 5 for aa se soloppgangen, og klokken 6 fra sementsengen dagen etter for aa se soloppgangen over geysirene Sol de Mañana. Men det var saa verdt det, og vi har masse bilder aa vise dere naar vi kommer hjem :) Og mye mer aa fortelle :)

Potosí
Fra 26. april til 28. var vi i den hoeyst liggende byen i verden. Og kanskje med den mest forferdelige historien.  Byen ble grunnlagt i 1545 av spanjolene etter at de oppdaget at fjellet bak byen, Cerro Rico, inneholdt store mengder soelv. Og vi snakker store mengder: verdens mest rike soelvaarer har blitt funnet her, og byen var den rikeste i Latin Amerika paa 1800-tallet. Foer spanjolene sa seg forsynte (de fant ikke mer) og trakk seg ut.  Det jobber fortsatt folk i fjellet (leter etter mineraler), de fleste doer mellom 35-40 aar gamle paa grunn av lungesvikt, og man regner med at rundt 8 millioner mennesker har doedd i Cerro Rico - mesteparten under spanjolenes tvang - indianere og afrikanere. Derfor kalles fjellet ofte ‘The mountain that eats men’.
Hvis man ville saa kunne man dra paa ‘minetur’ og klatre rundt inne i fjellet, gi kokablader til minearbeiderne og ta bilder. Ymse og Lillepus likte ikke tanken paa daarlige stiger, daarlig luft, klaustrofobiske ganger og masse stoev. Saa vi holdt oss unna, men saa ‘The Devil’s Miner’. Tyskprodusert dokumentar om en 14 aar gammel gutt som jobber i fjellet og forteller dets historie. Must see.
Byen Potosí er full av kolonialbygninger og pene terasser, plazaer og kvinner med lange fletter under bowlerhattene sine. Ingen supermarkeder. Generelt i Bolivia - alt maa kjoepes paa markedet. Vi brukte en dag paa aa tusle rundt og see, kjoepe kokablader og finne billetter til en tribute til Pink Floyd konsert. ‘Oh Menaje!’ kaller seg for bolivias offisielle tribute til Pink Floyd band, og var i Sucre samme dag som oss. Saa vi dro. Og satt blandt 1000 bolivianere og sang at vi ikke trengte utdannelse :) Herlig :)
Vi ble ogsaa en attraksjon i oss selv: En bil runder et hjoerne. Kvinnen i passasjersetet ser oss, sperrer opp oeynene foer hun hiver seg rundt og skriker til de som sitter paa lasteplanet: ‘Mira! Blondes!’ (Se ! Blondiner!). Naar vi titter inn paa lasteplanet sitter det to menn og stirrer paa oss slik som vi ser paa sights naar vi er paa sightseeing.
Testet ogsaa ut kokablader, de har en ganske besk/syrlig smak og er ganske greie og ha i munnviken naar det nesten er umulig aa finne tyggis. Tilsett den greien som forloeser alkalinene, saa skal man faa minsket sultfoelelse, justere seg bedre til hoeyde og temperaturer, og kjenne en liten lammelse i kinnet. Lillepus fikk det til, Ymse var ikke like flink paa droevtyggingen av bladene. Heldigvis kan vi oeve oss gjennom hele Peru ogsaa :)

Sucre
Saa dro vi til Sucre, en av de to hovedstadene i Bolivia. Hoveddomstolen har fortsatt sitt sete her, men La Paz er den styrende hovedstaden. Fra 28. april til 2. mai tuslet vi rundt i en by enda mer preget av kolonitiden med store hvite bygninger overalt, nydelig dekorert. Og et ukjent antall kirker. Vi gikk opp til toppen av byen for aa spise frokost og see utover de roede takene som laa som et teppe i dalen. Vi var paa museum og laerte om historien bak veveteknikker, og spesielt to stammers veveteknikker. Ble selvfoelgelig helt forelsket og kunne sikkert kjoept oss et helt sett med draktene deres hadde vi hatt raad. 30. mai feiret vi bursdagen til dronningen av Nederland, ikke natt til 1. mai slik som hjemme. 1. mai fyrte de av dynamitt i hele byen for aa feire og ingen busser gikk til La Paz. Saa vi maatte dra dagen etter.

La Paz
Fra 3. til 7. mai var vi i superhovedstaden i Bolivia. Og det startet ikke saa bra: Lillepus fikk betennelse paa ene oeyet, Ymse ble syk i magen - igjen. Saa det tok et par dager foer vi kom i gang med det vi skulle i La Paz: shoppe gaver til dere der hjemme (og oss selv). Vi bodde paa et partyhostell og sov ganske daarlig i de gode sengene hver natt, fordi vaare kjaere romkamerater vekte oss med lys, skriking og forsoek paa aa dra oss med ut paa byen klokken 2 paa natten. Ikke akkurat det vi var  La Paz for, og de virket ganske fornaermet over det og syns vi var litt rare som ville sove om natten slik at vi kunne faa med oss dagen. De var eldre enn oss, men det foeltes som om vi hadde havnet midt i en russefeiring.
Anyhow, vi fikk handlet det vi skulle og i skrivende stund er 13,3 kilo med kjaerlighet paa vei hjem til Norge med skip, og vil ankomme om rundt 2 maaneder. Vi haaper at toll og saann ikke er saa ille med slike sendinger, mennesker som vet noe om dette bes om aa informere oss.

Copacabana og Isla del Sol
7. til 9. mai var vi i Copacabana. Ikke den kjente stranden, men en by ved Lake Titicaca: en innsjoe som de fleste synes aa mener er den hoeyest liggende (3 812 moh) navigable (?) innsjoe i verden, de strides litt. Den er hvertfall den stoerste i Soer-Amerika, og huser oeyen Isla del Sol (soloeyen). Inkaene mente at det var her solen ble foedt og at de foerste inkane oppsto: Manco Capac og Mama Huaca. Ergo er det ruiner der, ergo maa man jo ut og se. Vi putret ut halv ni om morgenen og kom tilbake rundt 4-5 tiden, etter en dag full av sol og feiring av kristihimmelfartsdag.
Ikke som hjemme i Norge dere. Menn i kostymer med paljetter og knaesje farger, inkadamer kledd i penskjoertet og sjalet, alle dansende til heftige trommer og trompeter. Lillepus klarte aa hoere at det var en salme de hadde bygget all den livlige musikken rundt. Kjempemoro, vi kunne sett saa mye mer paa dem. Vi hadde helt glemt at det var kristihimmelfartsdag, men flaksen gjorde at vi fikk et bord paa restauranten vi ville spise paa hvis vi kunne bli ferdige foer 8 - da var det nemlig reservert paa lik linje med alle de andre bordene i restauranten. Mens vi spiste ble det skikkelig uvaer med lyn og torden, regn, vind og stroembrudd. Men det roet seg i det vi gikk ut :) Copacabana er en helt grei liten by, men det er veldig tydelig at halvparten av aarsaken til at den overlever er alle gringoene som kommer for aa besoeke Isla del Sol.

Og det var Bolivia for dere. Et herlig land som vi begge forelsket oss i. Det er det fattigste i Soer-Amerika, men hittil har det vaert det rikeste paa kultur og erfaringer som er helt ukjente i vaar vanlige hverdag. Landet ga oss vaart foerste kultursjokk, og har sagt klart ifra at fra naa av kan vi bare venne oss til at det er vi som er minoriteten med hvit hud, rart lyst haar og alltid minst 30 cm hoeyere enn lokalbefolkningen. Det laerte oss ogsaa at det tannloese smilet til en inkadame aldri er veldig langt unna :)

Puno, Peru
I gaar dro vi over grensen til Peru, en smertefri grensekrysning som var som en droem etter den fra Argentina til Bolivia. Her bruker man Soles aa betale med, og 1 dollar er for tiden 2,8 soles. Dette liker vi ikke, saa vi haaper paa at dere der hjemme kan gjoere noe slik at dollaren blir litt svakere. Peru er nemlig litt dyrere enn Bolivia, men ikke like dyrt som Argentina og Chile.
Puno ligger ogsaa ved Lake Titicaca, Boliva og Peru deler innsjoen. Hva Peru har som Bolivia ikke har, er flytende oeyer og flere indianerstammer.
Det er Uroene som bor paa de flytende oeyene. For rundt 3000 aar siden saa de seg lei paa de krigerske stammene Collas og Inkaene,og bygget rett og slett sine egne oeyer ut av sivroer kalt totora, og floet avgaarde. I dag er det rundt 20 oeyer med uroer, en halvtimes baattur fra Puno. Vi tok turen i dag og bouncet rundt paa en utrolig myk bakke og forelsket oss i disse smaa indianerne i de fargerike klaerne sine. Saa dro vi videre til Isla Taquile, er oey bebodd av en annen indianerstamme, hvor guttene gaar rundt og strikker fra de er 6 aar gamle og kun baerer med seg en veske med kokablader, mens jentene vever, passer aaker, passer unger, lager mat, og baerer unger, utstyr, mat og alt annet som trengs i et slags stort sjal paa ryggen. Litt annerledes enn hva vi er vant med :)

I morgen tidlig reiser vi til Arequipa, ‘den hvite byen’. Der skal vi proeve aa finne en enkel tur i en av verdens dypeste canyoner, Canyon del Colca. Deretter maa vi komme oss til Cuzco saa fort som mulig, for 15. mai legger vi ut paa 4-dagers tur til Machu Picchu! Inkastien er utsolgt til september, saa vi har valgt en alternativ rute som skal vaere veldig fin. 17. mai blir derfor feiret ett eller annet sted i skauen paa vei til en av verdens syv underverker. Ymse gruer seg litt, for med mange meter over havet blir luften tynnere - og det har vi allerede merket hver gang vi har gaatt i oppoverbakker, vaaknet om morgenen, eller vaert ville&gale og LOEPT. Men det gaar nok bra - for hvis fete engelske turister kan klare det - saa kan Ymse&Lillepus klare det ogsaa :)

Lillepus har lagt ut bilder fra Mendoza i Argentina, og fra Santiago i Chile. Og alle de andre sidene paa denne bloggen er oppdatert :)

Etter Cuzco skal vi rett ned til kysten, for naa er vi lei av aa sove med ullsokker og superundertoey om natten, og bruke fleece, skjerf, lue og votter naar solen ikke er paa sitt hoeyeste. Det er kaldt oppe i hoeyden, vi sitter faktisk og er litt misunnelige paa dere som har vaar naa, med utecafé og shorts.
Vi misunner ikke alle dere som har eksamen, men oensker dere lykke til i sekkevis :) Og er dere ferdige, gratulerer med vel overstatt :)

Noe aa se paa :)

Sucre, Bolivia
The Strokes - Last Night

Vi har vaert i saltoerkenen i Uyuni, i gruvebyen Potosí og er naa i Sucre. I morgen skal vi komme oss til La Paz, hvor Ymse skal forsoeke aa finne tid til aa skrive en skikkelig blogg. Meanwhile:

Ymse har bilder fra saltoerkenen

Lillepus har oppdatert Bariloche
…Vi vet at det mangler en maaned med bilder mellom Bariloche og saltoerkenen. Men vi har rett og slett hatt bedre ting aa gjoere enn aa nerde foran en skjerm ;)

Kos dere med vaaren som endelig er kommet til Norge !

Fra Chile til Argentina til Bolivia

Tupiza, Bolivia
Nine Inch Nails - The Hand That Feeds

……Update ?

Chile:
05. april var vaar siste dag i Santiago, og vi dro som sagt til den digre parken i Santiago. Med en stor statue av jomfru Maria paa toppen og en haug av tilhoerende souvenirer. Vi tok en bane opp som er slik som Floeyenbanen i Bergen, er det kabelbane det heter? Fantastisk utsikt og nydelig vaer. Vi fant oss en superfin restaurant aa spise paa - egentlig skulle vi smake paa vin men bestemte oss for aa spise der da vi ikke fant noen som skjoente at vi ville smake vin. Det var litt over budsjett, men siden vi ikke hadde spist ordentlig paa 3 dager unnet vi oss det. Lillepus klarte aa bestille en dessert som var dyrere enn lunsjen.
For aa komme ned igjen tok vi taubane,slik som er paa Ulriken i Bergen. Artig men noe creepy xP :)

Valparasio er paa UNESCOs World Heritage List. Artig, veldig bratt by full av smaa kabelbaner som tar deg opp til ulike smaa fjellknatter. Husene er alle fargerike og smaa,og man forventer nesten at noen skal falle nedover fjellsidene mens man er der. Vi kom dit paa natten 6.april, brukte den 7. paa aa tusle rundt i solen og kose oss, foer vi tok en nattbuss til Mendoza.

Mendoza, tilbake i Argentina. Det er ikke saa kult aa ankomme et sted i 5-6 tiden paa morgenen. Vi hadde reservert hostell, men siden check-out ikke var foer 10.00 og det var fullt, maatte vi vente til halv-elve foer vi fikk en seng aa sove i. Troett. Foerste dagen gikk til aa sove, finne sentrum og planlegge sykkel&vintur :) Ogsaa moette vi vaare foerste nordmenn! Og de var fra Hamar og Ingeberg og hun fra Hamar hadde Lillepus gaatt paa skole med og Ymse hadde moett henne gjennom en venn! Hvor saert er ikke det ? De dro neste dag, saa vi fikk bare hilst. Utrolig rart aa snakke norsk med noen andre enn hverandre.
9. april tok vi buss ut til lille Maipu som er omringet av vingaarder, leide oss sykler og brukte 6 timer paa aa besoeke 2 vingaarder og et likoer&sjokolademakeri. Syklene var….akkurat brukbare og det var ikke saa kos aa bli ropt etter hvert 15. sekund av argentinske menn og guttemenn. ‘Chicas!! Que hermosa!! Sexy!!!’ *kysselyder* Charming. Det blir aldri en argentiner paa hverken Lillepus eller Ymse. MEN, sett bort fra dette var det herlig :) Vi smakte paa 5 viner, en sjokoladelikoer og absinth. Sykkelturen tilbake gikk mye raskere av en eller annen grunn :) Herlig dag, vi manglet baguett, flagrende kjoler og franske menn - men klarte oss fint uten.
10. april var fiks&ordne dag. Og veldig kjip dag, for mens vi satt paa en internettcafé og slet med harddiskene vaare (de er for nye for mange datamaskiner), stjal noen Ymse sin mobil. Som laa ved siden av henne. Saa…det er ingen vits i aa sende meg noen meldinger, jeg har ingen numre, Evie - unnskyld men den charmsen er det noen andre som har naa, og det samme med firkloeveren jeg fikk av Ingeborg&Harald. =/ Ogsaa blir det ikke mere musikk fra listen i bloggen paa meg foer jeg kommer hjem-med mindre Lillepus har noe av det paa sin iPod eller mobil. Artig. Har reiseforsikring,da. Men veldig kjipt aa miste noe man kjoepte spesielt for denne turen (min andre hadde ikke fungert her nede).
11. april reiste vi ut til vingaarden til Familia Zuccardi. De er veldig godt kjent i verden, og deres Santa Julia Malbec er en bestselger. Du faar kjoept den paa polet. Enjoy. Vi havnet i en gruppe med amerikanere fra Florida, pensjonister paa vintur som ikke forstaar at de ikke hoerer noe fordi deres egen stemme overdoever guidens. Etter turen skulle de ha lunsj, vi fikk smake paa tre viner i ro og mak. Samme kveld tok vi nattbuss til Tucuman, og klarte aa faa en buss videre til Cafayate.

12. april ankom vi Cafayate etter en ekstremt svingete tur opp fjellet. Byen ligger paa 1600 meter over havet og er vindistrikt nummer 2 i Argentina. Her lages hvitvin av druen Torrontes - veldig god. Foerste dag forsoekte vi aa gaa oss bort i byen uten hell - den var akkurat passe stor. Vi fant isbutikken som solgte is laget paa torrontes- og cabernetvin og tok en tidlig kveld. Den 13. dro vi nemlig paa villmarkstur. Etter aa ha brukt en hel dag paa buss er det utrolig deilig aa bevege paa seg. Vi klatret, hoppet og gikk oppover langs/over en elv og etter litt over 2 timer med ofte feil stivalg fordi den riktige ikke var merket og det alltid var rundt 3 aa velge mellom, kom vi til fossefallet paa 10 meter. Nydelig, nydelig. Vannet var selvfoelgelig iskaldt, men vi badet til vi mistet foelelsen i taerne. Da varmet vi oss litt i solen, foer vi tok andre og siste dukkert foer vi noet vaar medbrakte lunsj og drakk te fra termoskoppene vaare <3 Ymse plumpa i elva skikkelig paa vei ned igjen. :) Og vi saa ut som emonisser paa beina og armene naar vi kom ned - hele veien var det hoeye skarpe siv som skjaerte deg opp hvis du satte dem i spenn ved aa traakke paa dem. Men absolutt verdt det <3 :)
14.04 dro vi paa sightseeingtur i minibuss til de knall roede canyonene i naerheten. Masse steder som har faatt navn fordi de likner paa menneskelige ting. Men de er blitt formet naturlig av vann og vaer. Kjempefin tur, med sol og to danske piker som vi hang rundt med.
15.04 hoppet vi paa en buss for aa see Quilmesruinene. De eldste i Argentina, etter Quilmesindianerne. De holdt ut mot spanjolene i 150 aar, men ble selvfoelgelig tatt til fange og gjort til slaver, eller drept, eller de doede av nye sykdommer. Slik som alle andre indianerstammer. Ruinene er godt bevart, og det bodde rundt 5 millioner der. Naar vi saa stoerrelsen paa stedet kunne vi ikke tro det, for det var saa ‘lite’. Men de bodde jo oppaa hverandre. Sol igjen, vi gikk stien opp til ett av stedene som hadde vaert utkikspost og lunsjet med ruinene som utsikt.
Cafayate og omraadet rundt var totalt forskjellig fra vi var vant til. Her var kaktuser og oerken overalt, og lamaer ! <3 Og vi saa masse pinnedyr paa Canyonturen vaar. Og plutselig er vi blitt en minoritet. Ellers hvor vi har reist har det ikke vaert noen stor forskjell i utseende mellom oss og innbyggerne - men her ser man tydelige indianertrekk hos de fleste. Mye moerkere i huden. Sorte i haaret alle sammen. Og korte. Paa bussen fra Mendoza til Tucuman var vi de eneste som var lyse i huden. Kultursjokk.

16.04 reiste vi til Salta og ankom paa ettermiddagen. Ymse var igjen ikke helt i form, med en tilsynelatende evigvarende kvalme. Dagen etter ble derfor tilbragt med soving og tusling rundt i Salta sentrum. Og videre planlegging av turen.
Dagen etter derimot, 18.04, dro vi paa rafting! =D Naer Salta ligger en elv av klasse III, perfekt for nybegynnere. Vi dro klokken 08.00, og satte utfor elven rundt 11-12 etter full oppkledning og opplaering. ARTIG! HERLIG! og veldig vatt. Damen vi bestilte av sa ‘bring extra clothes - you MAY get wet’. Vi var gjennomvaate n_n Og vi hadde med skift :) Etter rafting var det grilling, med for mye av alt. Ymse ble skikkelig lei seg naar hun innsaa at hun ikke klarte aa faa i seg mere argentinsk biff. Etterpaa doeste vi i solen, lo av bildene fotografen hadde tatt av oss, og toerket klaer - foer vi dro tilbake til Salta.
Vi skulle videre til La Quiaca, grensebyen til Bolivia, samme natt. For aa faa tiden til aa gaa gikk vi paa kino og tok den som skulle til aa starte. ‘The child from another world’ - soet. Barneoppdragelse er vanskelig, forstaar vi.

Aa krysse grensen til Bolivia.
Kunne man ikke gjoere med buss. Vi ankom derfor grensebyen La Quiaca klokken 7 om morgenen etter aa haa fryst oss gjennom en natt paa bussen. Og det var like kaldt ute, saa det var paa med votter og jakke, foer vi og en polakk hoppet inn i en taxi til grenseposten. Hvor vi sto i koe for aa bli stemplet ut av Argentina. Saa tuslet vi over en bru og saa paa menneskene som snek seg over grensa 100 meter bortenfor, foer vi igjen sto i koe for aa immigrere til Bolivia. Kaos. Kaldt. Stress. Sekk. Ting. Skjemaer. Stempel som ikke fungerer. Sulten. Sliten. Troett. Forvirret. Masse inkadamer i skjoert, fargerike sjal og bowlerhatter overalt. Putt paa kultursjokk. Puh. Vi fant veien til busstasjonen, fant buss til Tupiza, hvor vi er naa. Ymse fant medialunas (croissanter) til frokost - og vi satte oss inn paa bussen for aa bli mer kultursjokkert. Klokken er bare 0800 paa morgenen og vi har sovet 5 timer. Bussen er full, men tar paa flere som henger rundt i midtgangen. En gutt gaar rundt og synger og ber om penger, en annen kommer paa for aa selge mat. En mann finner utseendet vaart utrolig komisk og smiler masse hver gang han ser paa oss.
Vi husket aa gaa av i Tupiza. Sekkene vaare var ogsaa med, og vi fant veien inn til sentrum ved aa se hvor den stoerste flokken av mennesker gikk. Gateskilt eksisterer ikke i denne lille byen som er 2950 meter over havet. Vi titter NED paa dere. Vi er hoeyere enn Norge er. Og man kjenner det paa luften. De klarer aa bruke 15  minutter paa aa lage deg en kopp te. Her tar man ting med knusende ro, og vi gikk rundt paa marked i gaar og var de eneste utlendingene. Vi har kjoept oss teppe til videre bussturer. Maten her er skikkelig god, den er hjemmelaget fra bunnen av. Naar vi kom fikk vi vite klokken 11 at stedet hvor vi kunne ta ut penger stengte 12. De har ikke minibanker her. Vi rakk det akkurat, og maatte det, for i dag er det soendag og slike ting er stengt. I morgen er det den 21. april og vi skal paa ridetur foer vi tar toget til Uyuni.

Reiseplansiden rekker jeg ikke oppdatere naa, men her er en rask skisse: Uyuni - saltoerken - Potosi - Sucre - La Paz - Copacabana - Lake Titicaca - Puno i Peru - Arequipa - Cuzco eller Cuzco - Arequipa.

Vi er igjen 6 timer bak dere,og naa er det spisetid :)

¿Cachai?

Santiago, Chile
Beastie Boys - Ch-check it out

Det var i Chile hvor spansken moette sin doed. Folk her paaberoper seg aa snakke spansk, men de mumler og putter inn andre ord som ikke har noe med spansk aa gjoere. Kanskje er de engelske, kanskje stammer de fra et stammefolk, eller kanskje det er et eller annet slangord som har oppstaatt langs spraakveien de snubler rundt paa. Hvilket betyr at selv om vi kan nogenlunde forstaa spansk naa saa forstaar vi ikke chilensk spansk saann nogenlunde. Det blir mye ‘¿que?’ (hva?) og `yo no comprende’ (jeg forstaar ikke). ‘¿Cachai?’ er et ord de liker aa slenge paa i slutten av setninger og betyr noe saant som ’skjoenner du?/henger du med?’. Kanskje litt saann som fjortiser ender hver setning med ‘ikke sant’ :)

Pucón
I siste post skrev jeg at vi skulle klatre oss opp en vulkan, Volcón Villaricca, hvis jeg ikke husker helt feil. Litt over 2800 meter over havet, og vi startet paa rundt…1000 tror jeg. Fra avstand saa det greit ut, og turistinformasjonen og turbyraaet fikk det ogsaa til aa hoeres greit ut - men herregud saa bratt det var. Ymse foelte seg som en fjellgeit i snowboardsko (saa stive var de) der hun gikk i sikksakk oppover vulkanen med stein paa alle kanter. Lillepus mente ogsaa at dette var toeffere enn det de hadde beskrevet.
Siden vulkanen er saa hoey var det jo snoe paa den. Om vinteren pleier de aa snowboarde og leike seg nedover den, enda den er aktiv og liker aa kaste ut steiner naar det passer den. Med cramps (piggesaaler man putter paa skoene) begynte vi paa snoen, og det ble for Ymse ubehagelig bratt. Det gikk etterhvert opp for henne at hun faktisk hadde hoeydeskrekk, at det ikke var noe hun bare hadde sagt naar hun var mindre for aa slippe aa hoppe fra 5-meteren. Tenke seg til. Dét, kombinert med aa vaere sliten og ha fandens vannblemmer paa helene, gjorde at Ymse valgte aa gi paa hvilestedet midt paa snoen, 2400 meter over havet.
Lillepus har ikke hoeydeskrekk, og er i en god del bedre from enn Ymse. Hun fortsatte og kom seg helt til toppen hvor hun avsluttet med aa puste inn litt svovel og diverse ymse gasser som vulkaner pumper ut.
Vi fikk ake paa sneen ned - DET var moro! =D

Ellers i Pucón spiste vi i vegetarrestauranten paa hostellet vi bodde paa hver kveld med unntak av en. Ymse fikk laks i kokos og karrysaus som var saa godt at hun fikk taarer i oeynene. Alt var egentlig godt, men den staar som en highlighter altsaa. Vi hadde ogsaa en trasketur hvor Lillepus fikk noe som kunne likne paa en ordentlig Cappuchino, mens Ymse slurpet i seg karamellatte. Selv om Pucón er en turistby er den nydelig med fortau og groent overalt, lave hus, masse trehus og en generelt tilbakelent tidsfoelelse. Dagen vi reiste til Santiago hadde vi gratis underholdning til frokosten i form av en sosialantropolog (what, de eksisterer faktisk i menneskelig form og ikke bare paa papir, Evie!). Og han var….smaagal. Han hadde gitt seg med sitt yrke, men hadde opplevd nok sammen med stammefolk til aa mene at han var synsk og at det var en finfin idé aa importere elefanter til Chile. For de har levd her en gang for lenge siden, akkurat slik mammutene levde paa nordkalotten for lenge - LENGE - siden.  Herlig, han var akkurat slik Ymse hadde sett for seg at en sosialantropolog ville se ut.

Bussen til Santiago maatte stoppe etter to timer pga oljelekasje i motorrommet. Artig aa henge rundt en buss midt ute blant busker og sauer nesten like lenge foer man fant en ny buss. Undeholdning paa turen var: 1) Soer-Amerikansk komedie paa spansk om en mann som paa sin second honeymoon forelsker seg i en ny dame og ender opp med aa forlate kone&barn og hele pakka. Vi lo ikke. Hva slags humor er dette? 2) The Punisher. Er jo en bra film - MEN, naar den blir dubbet til spansk og John Travolta sin stemme er som tatt ut av en spansk saapeopera blir det bare flaut. 3) Rocky III. Ogsa dubbet. Elendig. Artig med russere da, de saa jo ut slik som i James Bond-filmene. Og treningsmontasjer er jo alltid artig.

Santiago
Har vi naa vaert i siden mandag kveld. As we speak er det fredag kveld. (Vi er 6 timer bak dere naa, ganske lenge!). Tirsdag var vi paa en sightseeingrunde i byen. Fint vaer, fin by, selv om en kan se at forurensningen ligger som et teppe over byen og sloerer til fjellene om man klatrer litt opp for aa se seg rundt.
Ikke saa fin mat. Onsdag, torsdag og fredag har blitt tilbragt inne paa hostellet fordi Ymse&Lillepus ble kjempedaarlige av noe empanadas & ‘frisk’ juice som vi spiste paa vaar sightseeingdag. Vi har ikke gjort saa mye annet enn aa vaere slappe, sove, loepe paa do for aa kaste opp og drikke vann. Sett film da, piratkopierte alle som en. Men vi er paa bedringens vei, og i morgen satser vi paa at vi er i form til aa besoeke den stoerste parken i Santiago, med svoemmebasseng og zoologisk hage og enda mere til.

Soendag reiser vi til Valparaiso, en soet gammel kystby. Paa tirsdag har vi planlagt aa reise inn i Argentina igjen, til Upsallata og Mendoza i foerste omgang for aa kose oss med vin og sang. Piker er vi jo allerede :)

Btw: 5 norske kroner er litt over 500 chilenske pesos. Gjett om det foeles saert aa ta ut 100 000 om gangen og betale med 10 000 sedler xP

Fra verdens ende til Chile

Pucón, Chile
Arctic Monkeys - Still Take You Home

Den siste tiden har vi tilbragt i Patagonia, Argentinas villmarksregion. Hvilket betyr: lange avstander, daarlig busstilbud, mindre tilgang til internett - og mye aa se. Derfor har ikke Ymse funnet tid til aa oppdatere foer nuh. Hvilket betyr at det er tid for en ny liste ! :)

Ushuaia
Verdens soerligste by, og utrolig soet. Fantastiske utendoersaktiviteter og sjokoladebutikker overalt. Selve bykjernen minnet om Vadsoe, der min bestefar bor. Bussturen dit var slitsom: etter aa ha ventet paa den i 27 timer i Rio Gallegos var den forsinket - saa var den overbooket. Og for aa komme ned til Ushuaia maa du kjoere gjennom Chile for de har selvfoelgelig en flekk med jord der. Hvilket betyr: 4 grenseposter fordi man maa inn og ut av Chile&Argentina - 4 ganger ut og inn av bussen. Det er ikke saa moro naar man ikke har sovet paa over et doegn. Og inn&ut av bussen to ganger til fordi man maa ta ferje for aa komme til oeyen ‘Tierra del Fuego’ (Ildlandet) hvor Ushuaia ligger. Tierra del Fuego er ogsaa en nasjonalpark, og jeg lurer paa om Tolkien og Peter Jackson har vaert der. Ringenes Herre kunne ha blitt spilt inn der nede <3
I Ushuaia dro vi paa fjellklatring. Ymse har klatret sitt foerste fjell og fikk en fantastisk utsikt som beloenning. Lillepus traadde til med karameller og psykisk stoette oppover fjellsiden. Ymse maa begynne aa trene fast naar hun kommer hjem.
Vi dro ikke til Antarktis. Ymse hadde ikke raad. Saa Fridtjof: Naar vi skal jorda rundt skal vi dit. Basta.

El Calafate
Fra Ushuaia dro vi til El Calafate. For aa se paa en voksende isbre: Perito Moreno. Lillepus dro paa isbrevandring, Ymse tok bussen opp til utsiktstedet og lo av de japanske turistene. Og vi koste oss begge to. Paa bussen dit ble vi kjent med Manuel fra Portugal, han har gitt Ymse masse tips om steder aa besoeke i Portugal. Roadtrip i Europa anyone?
El Calafate var nydelig by, om enn full av turister. Slik blir det naar det er en stor naturattraksjon tilstede. Sinnsykt stilig aa hoere lyden av is som flytter paa seg og se det turkise vannet med isfjell. Ymse fikk ogsaa litt problemer med kredittkortet sitt, men det ordnet seg. Mobildekningen var ogsaa rimelig forferdelig, og hostellet vi bodde paa burde bli stengt paa grunn av daarlig service. Type: de har sjelden tid til aa hjelpe deg, de nikker og later som de forstaar engelsk, og klarte aa forhindre Lillepus og hennes kjaere i aa faa snakket med hverandre - de glemte faktisk at beskjeder var lagt igjen til Lillepus. Py paa dem ogsaa tenker vi ikke mere paa det.

Bariloche
Paaskeaften ble tilbragt paa buss fra El Calafate til Bariloche. 29 timer med to bussbytter. Vi dro klokken fire paa natten, og var fremme rundt 12 dagen etter. Kjedelig busstur, med elendige, piratkopierte og spanskdubbede filmer som underholdning.
I Bariloche spiste vi ute med to svenske jenter som vi hadde moett i El Calafate. Vi kom akkurat tidsnok til happy hour og kunne derfor nyte en Margarita Patagonia (bringebaer og ikke sitron) til hyggelige….8 NOK. :) Foer det hadde vi klart aa ramle inn i en isbutikk. Kanelis. Det er tingen dere <3 Bariloche er Argentinas paaskeby, med sjokoladebutikker paa raad etter hverandre, og en byggestil fra sveits. Vi drakk ekte, varm sjokolade. <3
Dagen etter dro vi paa sykkeltur. Hei hvor det gaar med friluftsliv plutselig. Finfin tur, med et herlig utkikspunkt og en paafoelgende nedoverbakke hvor man hadde slaatt seg fordervet om man hadde forsoekt aa braabremse. Hjelm var paabudt, og ingen av oss falt. Lillepus mistet bare balansen, men ungikk aa trille ned naar hun skulle bli tatt bilde av paa utkikkspunktet.
Vi fant ogsaa en Victor fra Nederland og tok han med paa fjelltur. Frey het punktet vi naadde, 1800 meter over havet, og Ymse tenkte paa norsk sjokolade omtrent hele veien. Tiden ble litt knapp, den siste timen paa vei hjem vandret vi i nesten totalt moerke. Fint med lysende digitalkamera og mobil med lommelykt da. Nydelig stjernehimmel - her nede kan man se melkeveien veldig klart. Og litt rart aa gaa gjennom en skog fullt av store, graa og sorte doede traer etter en brann som maa ha vaert for et par aar siden. Merkelig stemning.
Victor fra Nederland hadde lakris, Andrea har et moment hun kommer til aa leve lenge paa. Ymse er sinna paa den ene skoen, for den gir henne vannblemme paa helen hver gang hun er paa lang gaatur. Det er skoen det er noe galt med, ikke foten.

Og det var Argentina. I gaar dro vi fra Bariloche til Pucòn, Chile. Naa skal vi vaere i Chile hvertfall et par uker foer vi reiser inn i Argentina, til Mendoza. Ole: Du hadde elsket Patagonia - det er laget for tur/friluft/fjellklatrende mennesker.

Chile har gitt et herlig foersteinntrykk i form av at frokost er dagens viktigste maaltid: Ymse startet dagen med grovt broed (hva skjer?), smoer, honning, scrambled eggs og te. Lillepus startet dagen med pannekaker i youghurt med varm frukt (what?). I Argentina bestaar frokost av hvitt kjipt broed med oversukret syltetoey sammen med en kopp varm melk med litt kaffe i. Pucón er en nydelig soet liten by, med en aktiv vulkan som nabo. Den skal vi klatre opp i morgen, og ake ned deler av den :) Ymse er spent, for turistinformasjonen sa det ikke var en hard tur, mens turselskapet sa det var en litt hard tur. Men som ekte norsk statsborger er hun foedt med en stahet naar det gjelder aa fullfoere ting - saa det gaar nok bra.

Vi har vaert borte i litt over 2 maaneder, og vi foeler at vi har opplevd saa mye at det umulig kan gaa ann aa putte det inn i det lille overnevnte tidsrom. Hvertfall ikke naar vi tenker paa at vi har vaert paa farten kun de to siste ukene. Det er garantert noe jeg har glemt aa skrive om naa, og noe har jeg utelatt. Naar det gaar saa lang tid mellom oppdateringer er det highlightsene som kommer i fokus. Kos dere med de siste bilder, og haaper dere hadde en finfin paaskeferie alle sammen :)

Ymse sine bilder
Lillepus sine bilder

Stranded at the moment

Rio Gallegos, Argentina
Kings of Convenience - Gold in the Air of Summer

At the moment sitter Ymse&Lillepus og krangler med hver sin laanepc. Forsoek aa tolke feilmeldinger og advarsel som popper opp paa spansk. Maskinen finner ikke den eksterne harddisken du saa noeysomt har koblet til. Mappen med bilder som du nettopp overfoerte faar du ikke lov aa aapne. Internettet er tregt og plutselig ustabilt. Du kan glemme laste opp tunge sider. Vi begynner aa innse at Norge er et bortskjemt land naar det kommer til nettilgang xP

Men vi har god tid, for bussen til Ushuaia (verdens ende) gaar ikke foer i morgen tidlig (15.03) klokken 0900. Vi tok bussen fra Puerto Madryn i gaar og gamblet paa at det gikk en nattbuss til Ushuaia som vi kunne kjoepe billetter til naar vi kom hit, til Rio Gallegos. Men det kunne vi ikke. For 1) det gaar ingen nattbusser til Ushuaia 2) de gaar bare klokken 0900 om morgenen og 3) de var selvfoelgelig utsolgt. Saa naa er vi stucked i en liten by med lave bygninger, kjoelig vind og mongoe pcer til i morgen tidlig. Landskapet og arkitekturen er veldig….finnmark. Klimaet likesaa, en faar nesten litt foelelse av norsk luft her. Soet by, men elendig paa datateknikk. Ymse faar vibber fra filmen ‘The Terminal’ da vi skal henge rundt paa busstasjonen i hele natt.

Vi ble i Puerto Madryn en dag lengre enn planlagt, for det var Lillepus sin tur til aa bli forkjoelet. Hun er frisk igjen naa, og i Puerto Madryn dro vi paa en skikkelig sightseeingtur. Vi hev oss paa kun for aa faa se den stoerste kolonien med magellanpingviner som eksisterer i Soer-Amerika, men oppdaget fort at vi hadde funnet stereotypien paa sightseeing. Minibuss med blant annet to amerikanere og to japanere (selvfoelgelig). Guide som snakker litt daarlig engelsk og altfor hoeyt i mikrofonen, mangel paa aircondition, elendig sjaafoer, elendige veier, unoedvendige turer paa kryss&tvers av en walisisk by med kommentarer som ‘this is the oldest house in Gayman (byen het det). You want to take a picture?’, ‘this is the post office, it is built in british architecture, you want to take a picture?’. Det ville den ene argentineren som hadde med seg filmkamera og filmet ALT. Nonnen som ogsaa var med oss var mest opptatt av aa kjoepe souvenirer.
Men: pingvinkolonien paa Punta Tomba. Nydelig! Ikke lov aa klappe eller ta med seg noen hjem (de biter), men man KUNNE ha gjort det for de tuslet rundt oss paa alle kanter uten at det var noe gjerde mellom oss og dem. Aaaaw saa soete, og saa mange! Lamaer var der ogsaa <3 Vi kunne begge to blitt der mye lenger enn vi fikk lov til. *elsk elsk*

Ellers…kan vi melde om at pengene gaar fortere enn planlagt - selvfoelgelig. Det som spiser mest av budsjettet vaart er at bussbillettene er mye dyrere enn vi hadde trodd. Det er ikke noe saerlig moro. Det koster ogsaa mer aa bo enn det vi hadde sett for oss. Men, det eneste vi kan gjoere med det er aa spare paa alle kanter og krysse fingre for at det gaar.

Kos dere med nye bilder fra oss, og ha en god paaske :)

Ymse: 06.03 - 14.03, Argentina: Mar del Plata, Estancia Ituizango, Puerto Madryn, Punta Tombo

Herlig :)

Mar del Plata, Argentina
The Sounds - Like a lady

And off we went!

6. mars tok vi toget fra Buenos Aires til Mar del Plata, ikke like bumpy som toget til Rosario - og det gikk an aa ta ned setene. Det gikk bra, selv om en gretten argentinsk dame med bleket haar i begynnelsen ikke ville flytte seg fra plassen vaar fordi det ved siden av hennes plass satt en mann hun hadde bestemt seg for aa ikke like. mHm.

En som satt ved oss paa toget hjalp oss paa riktig buss inn til sentrum tidlig 7.mars, og etter aa ha sjekket mulige sovesteder paa en café, endte vi opp paa det foerste hostellet vi var paa. Det regnet i Mar del Plata, saa vi tuslet paa litt sightseeing foer regnet fikk det for seg at det var i Bergen og aapnet alle slusene. Takk gud for regnjakker <3 Til middag handlet vi paa en liten butikk og hadde piknik i andrea sin seng. 

Loerdag 8. mars skulle vi ut av hostellet og avgaarde ut paa en estancía. Det er en argentinsk ranch. Aktiviteten paa de er jo ikke like heftig som foer, og  mange har bestemt seg for aa aapne doerene for at mennesker kan faa bo der og oppleve hvordan det er aa bo paa pampasene. Pampasene er det flate, flate landet i argentina, hvor du ikke ser fjell. Hvor horisont moeter bakken og ikke fjellet. Men first things first: pakke seg ut av hostellet etter en frokost bestaaende av melk med litt kaffe og to medialunas (croissanter).
Og det er her Ymse oppdager at hun mangler 300 pesos - litt under halvparten av ukesbudsjettet. Etter aa ha endevendt hele rommet er de fortsatt borte. Saa enten har 1) Den fete tyskeren med daarlig mave som vi delte rom med tatt dem med seg naar han dro tidligere samme morgen, eller saa har 2) Pengene falt ut den ene gangen jeg fant fram kredittkortet som ligger i samme pengelomme. Pengelommen er slik man har nedi buksa - Ymse anser det for fantastisk lite sannsynlig. Uansett er de pengene borte, og nye maatte tas ut.

Saa, en og en halv time senere enn planlagt var vi endelig paa Estancia Ituzaingó. Etter aa ha mistet pusten av det enorme rommet, med hver vaar seng som sikkert var stor nok til 3 av vaar stoerrelse, fortalte de oss at naa hadde de laget lunsj. Og hvilken lunsj: Ymse fikk en heftig kotelett, Lillepus en slags eggelasagne, begge deler med maiskolbe, rundtstykker og salat. Og dessert! Karamelliskremmousse! Og te & kaffe <3
Deretter skulle vi paa ridetur. Dette var et annet sted, paa et sted som het Piedra Naranja. Eierne hentet oss og kjoerte oss frem og tilbake og var verdens mest hyggelige mennesker. De hadde reist mye i Soer-Amerika og tipset oss om masse steder aa reise. Rideturen var fantastisk, i over 2 timer trippet hestene rundt i herlig natur og vi saa ugler, harer, kuer (ikke ville), falker, frosker, en rev, vill sjampignon og et helt fantastisk landskap. Og saa moro det var aa ri! Ymse klarte aa galoppere for foerste gang! Lillepus sin hest het Gypsy (sigoeyner) og Ymse sin het Gato (hannkatt). Etter rideturen drakk vi mate (urter i kopp, fyll paa med vann og drikk av sugeroer med hull) og spiste hjemmelaget alfajores (myk kjeks med dulce de leche (karamellsjokolade) inni) foer de kjoerte oss hjem.
Da var det blitt saa sent at de flere ganger hadde ringt fra estanciaen for aa hoere hvor vi var og om det gikk bra. Naar vi kom dit fikk vi spise middag med mor&far paa gaarden, i huset deres ! 4 retter! Far hadde jaktet i sine yngre dager, saa det var horn og pels paa veggene. Han hadde faktisk skutt en pumpa og et sinnsykt stort villsvin. Mor viste fram lokale haandarbeider, som kopper og kniver. De hadde hoert om Kon-Tiki og far hadde en gammel, gammel bok av Thor Heyerdal om ferden. Ymse hentet boken om Norge som vi har med oss ogsaa viste vi fram bilder av Norge. Og de syns det var saa fint, og at vi var saa soete, og hele samtalen foregikk paa spansk! Vi er saa flinke og det var en saa herlig opplevelse !

I dag, 9. mars, har vi sovet lenge, foer vi fikk turens hittil beste frokost med hjemmelaget syltetoey og honning. Og kake <3 Saa pakket vi sekkene vaare foer vi tilbrakte 3 timer ved bassenget for aa putte paa litt brunfarge. Frem til i dag har vi hatt mer eller mindre en uke med overskyet og regn - det var deilig med masse sol og badebasseng <3 Det maatte komme tre busser foer vi fikk lov aa sitte paa inn til byen. Noen busser benytter seg av magnetkort, andre begge deler - og vi har ikke giddet investere i et magnetkort. Naa har vi handlet litt mat, og skal spise paa café foer vi setter oss paa en buss som 15 timer senere er i Puerto Madryn :)

Der skal vi til nasjonalpark og se paa pingviner og forhaapentligvis armadilloer <3 Og det er en 3% sjanse for aa se spekkhoggere, og stoerre sjanse for aa faa se delfiner :) Hva mer som skal skje der nede vet vi ikke enda, men det er nok aa ta seg til her nede! =)

Snart klar…igjen :)

Buenos Aires, Argentina
Peter & the wolf - Safe Travels

Det foeles ut som at vi skal starte paa en ny reise, naa naar vi reiser ut av Buenos Aires. Plutselig dukker det opp ting vi maa faa gjort foer vi drar. Klesvask, siste innkjoep, bilder, lagre ting, sende hjem, blogg og saa videre.

Her er hvertfall Ymse sine bilder, hun tok ingen i Rosario for hun glemte kameraet sitt paa hostellet. Dessuten var den visuelle og kreative delen av hjernen out of service.

Cordoba, Argentina, 22.02 - 24.02
Buenos Aires, Argentina, 17.02 - 04.03

Reiseruten er ogsaa oppdatert. Haaper vi faar det til, og vi haaper det roer seg med flommen oppe i Bolivia og grensekrangelen oppe i Venezuela/Colombia/Equador. Vi foelger med, men om dere finner artikler om slike ting paa nett kan dere gjerne maile linken til oss slik at vi faar lest dem - gjoer det enklere aa foelge med :)

Naar vi reiser ut kommer vi antakeligvis til aa vaere mye mindre paa internett, den enkleste og billigste maaten aa kommunisere med oss paa vil vaere mail/facebook/bloggen.

Dette blir siste posten fra Buenos Aires. Vi reiser herfra torsdag morgen, og jeg gidder ikke sette meg ned aa skrive noe mer i morgen :) Da skal vi ta farvel med barna paa barnehjemmet, pakke sammen sekkene vaare (blir spennende), spise siste middag i Buenos Aires og faa gjort det lille som gjenstaar.

Torsdag morgen reiser vi til Mar del Plata. Ready - set - go!

‘Che, ¿que pasa?’

Buenos Aires, Argentina
Depeche Mode - Personal Jesus

I helgen har vi besoekt Rosario, Ernesto ‘Che’ Guevara sitt foerste bosted. Ymse var veldig fornoeyd med aa staa utenfor doeren til leilighetskomplekset han bodde i. Naa bor noen annen i leiligheten ‘hans’. Vi tok toget til, en bumpy ride ut av proporsjoner. Hverken Ymse eller Lillepus har noen gang erfart seter med saa effektiv sprinfjaereffekt som dette toget hadde. Vi hoppet ikke setene, vi bouncet, nesten som paa trampoline bare mykere. I Rosario var det daarlig vaer, men Ymse og Lillepus tok en sightseeingtur for det, og tok med seg Rodriguo/Roudrigo (vet ikke hvordan han stavet navnet sitt) som var ute paa tur alene. Han bodde paa samme hostell som oss, et hostell som gikk ut paa aa feste natta lang og sove eller halvsove foran tv’n om dagen. Det passet ikke oss saa bra, saa det ble lite soevn - spesielt naar et hockeylag paa rundt et dusin jenter inntok hostellet. Tror ikke det var ishockey. Men Rosario var fint selv om regnet satte en demper paa det. Vi hadde tenkt oss paa stranden, men noeyde oss med aa se paa den. Det er nok av andre strender i Soer-Amerika :) Vi tok buss hjem - Ymse syns det var mer behagelig (mindre bouncing og mulighet for aa ta ned ryggen paa setet) men det ble litt kaldt. De er overivrige paa airconditioneringen her. Type at vi sitter paa bussen med fleecegensere paa.

Ymse har klart aa paadra seg den heftigste forkjoelelsen hun kan huske paa lenge. Med feber, hodepine, vondt i ryggen og hele pakka. Det satte jo ogsaa en liten demper paa Rosario, og dagen vi kom hjem ble tilbragt i sengen. I dag, en dag senere, er formen betraktelig bedre, men Ymse&Lillepus er enige i at Ymse holder seg rolig minst en dag til. Saa faar vi bare haape at Lillepus ikke er blitt smittet.

Vi har vaert paa mer sightseeing i Buenos Aires, foer vi dro til Rosario. Vi har vaert paa Malba, superfancy museum med latinamerikansk kunst. Lillepus dro med seg Sanne paa Bodies utstillingen - den som reiser verden rundt med doede mennesker paa utstilling. Ymse foelte det ble litt for heftig - saa hun dro paa Holocaustmuseumet istedet. Litt rart at de har et her nede, men lassevis med joeder utvandret til Argentina foer andre verdenskrig, og laget til og med egne byer her. For ikke aa glemme den tilknytning Soer-Amerika har til alle nazistene som roemte hit. Mye tyder paa at de fleste ble hjulpet inn i landet av regjeringene. Det var ganske stilig aa se det falske passet til Adolf Eichmann, gitt til han av Roede Kors og stemplet av den Argentinske regjeringen.
Ogsaa har vi vaert i La Boca, den tidligere havnedelen av Buenos Aires hvor alt kom inn - derav navnet La Boca som betyr ‘munnen’. Slikt holder de jo ikke paa med lenger naa naar man har fly og trenger stoerre havnet etc, saa i dag er La Boca kjent som den mest fargerike delen av Buenos Aires, men ogsaa en av de fattigste hvis man ser bort fra shantytownsene langs jernbanelinja. De fargerike husene er bygget av det man hadde for haanden, som oftest boelgeblikk. Og for at det ikke skulle se saa stygt ut, malte de dem i sterke farger. Ganske stilig. Og veldig turistinfisert, det var vanskelig aa faa gaa i fred. Og vi spiste lunsj paa en restaurant hvor det satt en norsk familie. Saert. Men de saa mer lost ut enn oss :) *fnis*
Vi har ogsaa tuslet oss en tur langs dikene i Buenos Aires, et stenkast unna et braakende sentrum, men likevel utrolig rolig og fredelig. Turistsenter det ogsaa, med de beste hotellene linet opp paa den ene kanten (deriblant Hilton), og ganske dyre restauranter paa den andre siden. Og japanere. De var tydelig fascinert av oss, for vi maatte sta ved siden av en av de mens en annen filmet. Saa Hans, der borte i Japan - ser du oss paa storskjerm saa vet du hva som har hendt.

Vi har hatt en misforstaaelse med Coined. Mens Ymse laa og sov ringte Lillepus til Coined for aa spoerre hvilken dato vi skulle flytte ut. Og fikk beskjed om at vi skulle vaere sjekket ut paa loerdag, fordi Coined opererer med innsjekk soendag og utsjekk loerdag. Men vi kom jo paa en onsdag. Og har betalt for hele 6 uker, ikke fem og en halv. Mye frem og tilbake, og det endte med at Lillepus ringte vaar kontakt i X-plore - den norske organisasonen vi booket gjennom - og forklarte. For ingen hadde fortalt oss at det var slik, og X-plore har tydeligvis nylig faatt beskjed om det, da de har oppdatert sidene sine om det. Og heldigvis ordnet X-plore det, de tok det paa sin kappe - vi flytter ut foerstkommende torsdag morgen, som planlagt :) *puh*

De siste dagene i Buenos Aires skal brukes til aa handle bussbilletter til Mar del Plata, vi har tenkt oss til en argentinsk ranch i naerheten der. Vi skal pakke, faa med oss det siste som absolutt maa ses, og vi skal ta farvel med barna paa barnehjemmet. Og Ymse skal bli frisk, og Lillepus skal holde seg frisk.

Se Lillepus sine bilder fra Cordoba og Rosario her.
Ymse sine bilder kommer naar hun har overskudd til aa laste dem opp. Naa skal det soves litt.

Cordoba

Buenos Aires, Argentina
Willie Nelson - On the Road Again

Da har vi vaert og besoekt Cordoba, en kjent by i Argentina som ligger nord i landet. Helt grei by, men den klarte ikke aa forhekse Ymse&Lillepus paa samme maate som Colonia del Sacramento, Uruguay.

Og vi har tatt vaar foerste nattbusstur. Det er noe annet enn bussene i Norge, altsaa. Mykere seter, ogsaa gaar det an a boeye dem lenger bak. Og foran er det en stor greie som man kan ta ned aa legge foettene sine paa. Ganske digg. Mat faar man og; loff, kjeks, kjeks og noe soett. Ikke saa saerlig godt og naeringsrikt, men det gikk da ned. Og pepsi i bittesmaa glass xP

Paa turen til Cordoba var der filmvisning. Og man tenker jo, paa en buss med blandede alder - fra barn til eldre - saa viser man noe som er ganske noeytralt og ufarlig. En romantisk komedie, et lite drama kanskje, eller action type Crocodile Dundee. Feel-good er liksom stikkordet. Slik er det ikke her (selvfoelgelig). Her smelte de faktisk opp Resident Evil II, klokken 11 om kvelden. Lillepus sovnet med musikk i oerene. Men Ymse klarer ikke sovne med musikk i oerene, og uten musikk i oerene ville hun hoert lydene fra filmen. Saa gjett hvem som ble sittende oppe og se paa Resident Evil II med Placebo paa oerene for at det skulle bli mindre skummelt ? Det var Ymse. Og filmen var jo ganske daarlig xP

I Cordoba bodde vi paa 8-sengers unisexrom, gikk helt fantastisk fint. Hele hostellet hadde 2 bad m/toalett + 1 toalett paa deling, og det gikk ogsaa fint, selv om vannet var kaldt naar vi dusjet paa kvelden. Selvfoelgelig fullt av backpackere, men nordmennene glimrer med sitt fravaer. En god del svensker da. Og noen briter. Vil tilbrakte ikke saa saerlig mye tid der, for vi var ute og saa paa ting og et par museumer.

Ankomstdagen brukte vi til overnevnte, pluss at vi hadde lunsj i parken :) Stakk innom supermarked og handlet ost, broed og rosévin paa boks og koste oss sammen med maurene. Nydelig park med ender og elv med skilpadder i <3 Vi leide robaat etterpaa, Lillepus rodde Ymse og svenske Sanne en runde paa elven. Litt romantikk foer vi tuslet tilbake til hotellet, dusjet og slappet litt av, og gikk ut for aa finne et sted aa spise middag. Vi slumpet borti masse mennesker som danset tango istedet :) Veldig pent, Ymse syns det saa litt rart ut til aa begynne med - men naar man studerer bevegelsene saa ser man hvor nydelig dans det egentlig er :)

Middagen var kjedelig, for vi fant ikke stedene hvor restaurantene laa foer dagen etter xP Pizza med altfor masse ost. Again with the cheese! De putter for mye ost paa alt her, og den eneste forklaringen vi faar er: ‘A lot of cows - a lot of cheese’.  Men Ymse testet ut ‘Fernet con coca’, mens Lillepus fikk den argentinske varianten av ‘Café Irlandes’. Godt begge deler :)

Cordoba er mer en typisk argentinsk by enn Buenos Aires er. I Cordoba er alle butikker stengt paa soendager med unntak av kjopesentrene, og alt bortsett fra kjoepesentrene stenger for siesta hver dag - som er et sted mellom 2 og 8 (det varierer fra butikk til spisested). Det fikk vi smertelig erfare naar vi skulle finne oss noe varmt aa spise foer bussen vaar gikk. Alle restauranter var stengt med unntak av en skikkelig kjip en. Og maten var like kjip. Skikkelig kjip. Kjip mat gaar verst utover Lillepus som er vegetarianer stakkars =/

Bussturen hjem var helt ok, bortsett fra at Lillepus sitt sete ikke var helt i orden saa hun vaaknet mye. Det var heller ikke saerlig moro aa putte sekken paa ryggen klokka 8 om morgenen og klemme seg inn paa naermeste t-bane. Man blir jo dobbelt saa stor med sekk paa! xP Ogsaa er man troett, med sovesveis og ellers lite kunnskap om hvordan man ser ut. Klaerne er halvklamme paa grunn av overgangen fra airconditionert buss til godt over 25 varmegrader og heftig fuktighet inne paa t-banen.

Men saa er det jo himmelen i det man kommer inn doeren, lemper av seg sekken og tar seg en kjoelig dusj foer man sover 4 timer :)